Jatta, jatta... Då e oss ferdige.
Jaudå, då e et år som ettåringa også forbi. Det he vør kjekt, lærerikt, inspirerande, utfordrande, slitsomt, ej(Linda) he vør drittlei og ej he vør gira osv. Men no e oss altså heilt ferdige. Til og med våre siste ferieveke som ansatte e over. Rart, men sant.
Ej, for min del, e klar for å komme videre og gjere andre ting no. Bruka oftast å ver sånn, og det e i grunnen veldig bra å kunne sjå fram til det neste en skal gjere. I alle fall ser ej fram til det heilt til ej he begynt og sett korleis det egentlig e. Om ei veke begynne ej altso på sosionom på Diakonhjemmet og ej gleda mej.
Tenkte ej her skulle avslutte mitt engasjement her på ludvighope. Takk til alle dåkke som he følgt oss her! Det he vør ei glede å få dele litt med dåkke alle sammen her på sida. På nettet leve ej videre på www.myspace.com/lindaslyngstad så om det e av interesse kan dåkke følge mej videre der. Jaudå...
No e det på sin plass å takke Ranveig for det året som he gått. Vi he levd veldig tett oppi kvarandre, nåkke som kan føre til både glede og irritasjon. Men vi he komt ut av det med livet i behald.;) Takk for støtte, gode minne, felles glede og felles frustrasjon, knising, dei gongane du va overtrøtt og det gjekk an å drage litt meir ut av dej enn ellers(hehe..), monge gode andakte(tru nok ej ska huske både "perle"-andakta og andakta om han sønnen som måtte jobbe som grisepasser i ganske so long tid framover;)), netter på dobbeltrom der du va så omtenksom og underhalde mej med å snakke i søvne når ej ikkje fekk sove, filmkvelda, ikkje minst fruktsalat-kvelda og monge andre ting som ej ikkje kjøm på akkurat no. Ej he i alle fall lært mykje det året her, så du fortjena nok din rettmessige takk!
Og medan livet mitt går videre på Diakonhjemmet og i leilighet med to andre på Storo, så kjem som kjent Ranveig tilbake til gamle og kjente trakter - nemlig Fjellhaug. M1 var ikkje et overraskande valg for dei fleste, bortsett frå ho sjøl. Ho va faktisk så skråsikker på at ho ikkje kom til å gå der, i motsetning til ka ej og mange andre meinte, at ho presterte å sei: "Viss e går m1, så e det et siste desperat forsøk på å finne me nåkken!!!" I ettertid he ho rett nok angra bittert på at ho sa det, sikkert også en del fordi ej lika so godt å fortelle det videre. Men no kjem ho altså til Fjellhaug og m1. Ho e et godt koneemne, kan lage mat, ryddig viss det e vits i, pliktoppfyllande, ikkje rampete, lyst til Etiopia, sunnmøring(ikkje når det gjeld peng, men å ver sunnmøring e alltid positivt meina no ej), smilande, kan tale, flink med barn og mykje meir. Ka venta dåkke på, guta? Den som får fatt i den jenta treng ikkje godkjenning frå mej en gong. Ej sei berre gratulere! Bortsett frå viss det e en veldig tradisjonsbunden rogalending - dei e ej svært skeptiske til... Men ej stola på Ranveig sin egen utvelgingssans i det der. Ho e hard to get, men det e kje umulig. Stå på! Ta godt vare på ho, og ta gjerne kontakt med mej om det e nåkke dåkke lure på.
Ranveig - you go girl!!!
Lykke te i m1!!!
Beste helsing
Linda
(ps: Her skulle såklart vør et bilde av Ranveig, men sia min egen data med bilda he brøte heilt sammen, så må dåkke nøye dåkke med dei andre bilda av ho på dinne sida. Sorry.)
Ej, for min del, e klar for å komme videre og gjere andre ting no. Bruka oftast å ver sånn, og det e i grunnen veldig bra å kunne sjå fram til det neste en skal gjere. I alle fall ser ej fram til det heilt til ej he begynt og sett korleis det egentlig e. Om ei veke begynne ej altso på sosionom på Diakonhjemmet og ej gleda mej.
Tenkte ej her skulle avslutte mitt engasjement her på ludvighope. Takk til alle dåkke som he følgt oss her! Det he vør ei glede å få dele litt med dåkke alle sammen her på sida. På nettet leve ej videre på www.myspace.com/lindaslyngstad så om det e av interesse kan dåkke følge mej videre der. Jaudå...
No e det på sin plass å takke Ranveig for det året som he gått. Vi he levd veldig tett oppi kvarandre, nåkke som kan føre til både glede og irritasjon. Men vi he komt ut av det med livet i behald.;) Takk for støtte, gode minne, felles glede og felles frustrasjon, knising, dei gongane du va overtrøtt og det gjekk an å drage litt meir ut av dej enn ellers(hehe..), monge gode andakte(tru nok ej ska huske både "perle"-andakta og andakta om han sønnen som måtte jobbe som grisepasser i ganske so long tid framover;)), netter på dobbeltrom der du va så omtenksom og underhalde mej med å snakke i søvne når ej ikkje fekk sove, filmkvelda, ikkje minst fruktsalat-kvelda og monge andre ting som ej ikkje kjøm på akkurat no. Ej he i alle fall lært mykje det året her, så du fortjena nok din rettmessige takk!
Og medan livet mitt går videre på Diakonhjemmet og i leilighet med to andre på Storo, så kjem som kjent Ranveig tilbake til gamle og kjente trakter - nemlig Fjellhaug. M1 var ikkje et overraskande valg for dei fleste, bortsett frå ho sjøl. Ho va faktisk så skråsikker på at ho ikkje kom til å gå der, i motsetning til ka ej og mange andre meinte, at ho presterte å sei: "Viss e går m1, så e det et siste desperat forsøk på å finne me nåkken!!!" I ettertid he ho rett nok angra bittert på at ho sa det, sikkert også en del fordi ej lika so godt å fortelle det videre. Men no kjem ho altså til Fjellhaug og m1. Ho e et godt koneemne, kan lage mat, ryddig viss det e vits i, pliktoppfyllande, ikkje rampete, lyst til Etiopia, sunnmøring(ikkje når det gjeld peng, men å ver sunnmøring e alltid positivt meina no ej), smilande, kan tale, flink med barn og mykje meir. Ka venta dåkke på, guta? Den som får fatt i den jenta treng ikkje godkjenning frå mej en gong. Ej sei berre gratulere! Bortsett frå viss det e en veldig tradisjonsbunden rogalending - dei e ej svært skeptiske til... Men ej stola på Ranveig sin egen utvelgingssans i det der. Ho e hard to get, men det e kje umulig. Stå på! Ta godt vare på ho, og ta gjerne kontakt med mej om det e nåkke dåkke lure på.
Ranveig - you go girl!!!
Lykke te i m1!!!
Beste helsing
Linda
(ps: Her skulle såklart vør et bilde av Ranveig, men sia min egen data med bilda he brøte heilt sammen, så må dåkke nøye dåkke med dei andre bilda av ho på dinne sida. Sorry.)