Kristiansand
I kveld he vi vør en tur på byen. Kristiansand e virkelig en fascinerande by! Ei perle langs sørlandskysten. Mest kjent e nok byen for sol, sommer å dyreparken. Men tru ikkje at det e alt Kristiansand he å by på. Den he absolutt fleire særtrekk. Sjå berre her:

Bilde t. v.: Som kjent e det vinter i Kristiansand for tida. Desse plankane/pinnane skal hindre folk i å få snøras i haudet.
Bilde t. h.: Snørydding skjer her i byen på kveldstid - når det endelig skjer. Ikkje for ofte, med andre ord.

Ehh... Bildet sei vel sitt.

I Kristiansand fins det rundt 100 frisørsalonga. For å ikkje gå konkurs, e det såklart lurt å ha et særpreg. Om Blomster-Finn bruka denne frisøren, e usikkert...

Nattåpen, sjølbetjent butikk, som vi ikkje forstår korleis fungera. Søker bruksanvisning!

Plutselig he dette dukka opp nær oss. Mon tro kor dei he funne inspirasjon?

Bilde t.v.: Adressa e Kirkegata 32, 4612 Kristiansand. Å postkassa vår lid ikkje av plassmangel.
Bilde t. h.: Inngangsdøra blir heller ikkje trampa ned. Velkommen ska du ver!!!

Bilde t. v.: Som kjent e det vinter i Kristiansand for tida. Desse plankane/pinnane skal hindre folk i å få snøras i haudet.
Bilde t. h.: Snørydding skjer her i byen på kveldstid - når det endelig skjer. Ikkje for ofte, med andre ord.

Ehh... Bildet sei vel sitt.

I Kristiansand fins det rundt 100 frisørsalonga. For å ikkje gå konkurs, e det såklart lurt å ha et særpreg. Om Blomster-Finn bruka denne frisøren, e usikkert...

Nattåpen, sjølbetjent butikk, som vi ikkje forstår korleis fungera. Søker bruksanvisning!

Plutselig he dette dukka opp nær oss. Mon tro kor dei he funne inspirasjon?

Bilde t.v.: Adressa e Kirkegata 32, 4612 Kristiansand. Å postkassa vår lid ikkje av plassmangel.
Bilde t. h.: Inngangsdøra blir heller ikkje trampa ned. Velkommen ska du ver!!!
Jeg har en drøm...
E du en drømmetyder: HJELP oss!
Situasjonen e at vi drøyme meir eller mindre uforklarlige drauma for tida. Høyr berre her:
Linda sin drøm nr 1:
Her ei natt so drømte ej at ej skulle i fengsel. Ej hadde ikkje gjort nåkke gale sjøl, soklart, men nåkken ej kjente hadde gjort det. Å ej meldte mej sjølsagt frivillig te å bli satt i fengsel i staden, for ej hadde so lyst å prøve å ver i fengsel. Den drømmen her e egentlig ikkje so merkelig, for ej he faktisk lyst te å prøve å ver i fengsel. Nokre daga, kanskje et par veke... Men ej he kje lyst te å gjer nåkke so gale, so mitt mål e å havne i fengsel på ærlig å hederlig vis. Draumen hadde i den forstand ei god løysing på "problemet".
Linda sin drøm nr 2:
Det her drømte ej samme natt som forrige drøm, men so vidt ej veit e dei uavhengige av kvarandre. Ej skulle nemlig gifte mej. Handlinga e bryllupsdagen, mea ej held på å bli pynta opp te den store hendinga. Men ej angra so fryktelig på at ej skulle gifte mej! Problemet va det at ej å kjæresten min berre hadde vør ilag vel et halvt år. Planen min va (å e fortsatt) at vi skulle ver ilag minst et å et halvt år før det skulle stå nåkke bryllup. Men her hadde ej altso rota mej borti et bryllup i løpet av svært kort tid. Det va kje nåkke gale me typen, for all del, det gjekk berre litt vel kjapt i svingane for mej. Eine søstra mi gifta sej elleve måna etter dei vart ilag, å ho sto i drømmen å prøvde å berolige mej. Alt gjeng no tross alt bra me henna ekteskap, å det kom sikkert te å gå bra me mej å typen også! Å om nåkken lure på det: ej veit ikkje ken typen min va i drømmen. Ikkje nåkken som ej per idag kan sei ej veit ken e, men han hadde brunt hår.
Ej hadde altso en god drøm (fengselsdrømmen), å en skummel drøm (bryllupsdagen)...
Ranveig sin drøm:
Det begynnte sikkert som en drøm, men det avslutta som et mareritt! Det som er dumt er at jeg ikke husker starten(sikkert det gode i drømmen), så jeg aner ikke hvordan jeg rotet meg opp i dette! Først av alt: all ære til Linda. Du begynnte i allefall i rett ende! Jeg presterte nemlig å drømme at jeg hadde blitt samboer! Ja, du hørte riktig: SAMBOER!!!!! Jeg og min utkårede var nemlig å kjøpte oss ny leilighet. Vi skulle kjøpe den av ei vennine av meg, og jeg husker hvor klar jeg var for å dekorere den. Det verste er at jeg husker ca hvordan jeg skulle ha hele stuen. For ikke å glemme hunden som stod ved føttene mine på kjøkkengulvet. Uff. Verre skal det bli. Huset ligger nemlig på den verst tenkelige plass, jeg skal aldri bo der! Å for å gjør den saken klar: JEG SKAL ALDRI BLI SAMBOER! Da jeg våknet var jeg rystet og følte meg helt forferdelig. Heldigvis husker jeg ikke hvem personen var!
Nå vet dere hvordan vi to ettåringer driver å drømmer. Kan dere tyde drømmer, please hjelp oss!
Situasjonen e at vi drøyme meir eller mindre uforklarlige drauma for tida. Høyr berre her:
Linda sin drøm nr 1:
Her ei natt so drømte ej at ej skulle i fengsel. Ej hadde ikkje gjort nåkke gale sjøl, soklart, men nåkken ej kjente hadde gjort det. Å ej meldte mej sjølsagt frivillig te å bli satt i fengsel i staden, for ej hadde so lyst å prøve å ver i fengsel. Den drømmen her e egentlig ikkje so merkelig, for ej he faktisk lyst te å prøve å ver i fengsel. Nokre daga, kanskje et par veke... Men ej he kje lyst te å gjer nåkke so gale, so mitt mål e å havne i fengsel på ærlig å hederlig vis. Draumen hadde i den forstand ei god løysing på "problemet".
Linda sin drøm nr 2:
Det her drømte ej samme natt som forrige drøm, men so vidt ej veit e dei uavhengige av kvarandre. Ej skulle nemlig gifte mej. Handlinga e bryllupsdagen, mea ej held på å bli pynta opp te den store hendinga. Men ej angra so fryktelig på at ej skulle gifte mej! Problemet va det at ej å kjæresten min berre hadde vør ilag vel et halvt år. Planen min va (å e fortsatt) at vi skulle ver ilag minst et å et halvt år før det skulle stå nåkke bryllup. Men her hadde ej altso rota mej borti et bryllup i løpet av svært kort tid. Det va kje nåkke gale me typen, for all del, det gjekk berre litt vel kjapt i svingane for mej. Eine søstra mi gifta sej elleve måna etter dei vart ilag, å ho sto i drømmen å prøvde å berolige mej. Alt gjeng no tross alt bra me henna ekteskap, å det kom sikkert te å gå bra me mej å typen også! Å om nåkken lure på det: ej veit ikkje ken typen min va i drømmen. Ikkje nåkken som ej per idag kan sei ej veit ken e, men han hadde brunt hår.
Ej hadde altso en god drøm (fengselsdrømmen), å en skummel drøm (bryllupsdagen)...
Ranveig sin drøm:
Det begynnte sikkert som en drøm, men det avslutta som et mareritt! Det som er dumt er at jeg ikke husker starten(sikkert det gode i drømmen), så jeg aner ikke hvordan jeg rotet meg opp i dette! Først av alt: all ære til Linda. Du begynnte i allefall i rett ende! Jeg presterte nemlig å drømme at jeg hadde blitt samboer! Ja, du hørte riktig: SAMBOER!!!!! Jeg og min utkårede var nemlig å kjøpte oss ny leilighet. Vi skulle kjøpe den av ei vennine av meg, og jeg husker hvor klar jeg var for å dekorere den. Det verste er at jeg husker ca hvordan jeg skulle ha hele stuen. For ikke å glemme hunden som stod ved føttene mine på kjøkkengulvet. Uff. Verre skal det bli. Huset ligger nemlig på den verst tenkelige plass, jeg skal aldri bo der! Å for å gjør den saken klar: JEG SKAL ALDRI BLI SAMBOER! Da jeg våknet var jeg rystet og følte meg helt forferdelig. Heldigvis husker jeg ikke hvem personen var!
Nå vet dere hvordan vi to ettåringer driver å drømmer. Kan dere tyde drømmer, please hjelp oss!
Vår kjære Magnar
Somme gutar gjer større inntrykk enn andre. Nokon kan vi stole på og føler oss trygge ved deira side. Dei har fått ein stor plass i vårt hjarte. Det er ingen tvil om at Magnar har klart dette!

Magnar Selstø er ein kjekk, søt og godhjarta misjonshøgskulegut. Det finst mange grunnar til at Magnar har vunne våre hjarte. At han er ein kopi av Zinedine Zidane - om ikkje betre - både på og utanfor bana, er ikkje negativt. Når han att på til er Rosenborg-fan, gjer at han ligg høgt i kurs hos Ranveig. Linda, der imot, prisar seg lykkeleg over at han ikkje har trønderdialekt i det minste. Ein annan grunn til at vi er så glad i Magnar, er at han er så glad i maten vår. Ingen kan gi uttrykk for kor høgt dei sett pris på våre delikatesser betre enn Magnar! Det fører til at vi gjerne lagar mykje mat til denne matelskaren i framtida. Vi vil og gi han ein toppkarakter fordi han liker humoren vår! Han flirar iallfall; noko vi sett stor pris på. Kommunikasjonen er som ein leik i samtale med denne mannen. Han er rett og slett fantastisk!
Av denne grunn har vi aldri heilt klart å kome over Magnar etter vi flytta frå tigerstaden. Difor måtte vi straks skaffe oss ein "ny" Magnar etter vi entra det fagre Sørlandet. Igjen falt vi pladask. Denne gangen for ei handdukke. Grunna visse likhetstrekk(storsjarmør med Zidane-måne), kunne vi trygt kalle denne opp igjen etter vår kjære Magnar. Dukka har no vore med oss eit halvt år, i tjukt og tynt. Det er godt å ha ein Magnar i nærleiken, trass i at den ekte Magnar er sårt sakna.

Vi vil med dette rette ein stor takk til Magnar, den ekte. Takk for smil og oppmuntringar, latter av våre morosame kommentarar, gode stunder rundt matbordet og gode samtalar. Til hausten entrar vi tigerstaden atter ein gong, og vi vonar på mange nye felles opplevingar med denne kjernekaren!
Store klemmar frå
Linda og Ranveig

Magnar Selstø er ein kjekk, søt og godhjarta misjonshøgskulegut. Det finst mange grunnar til at Magnar har vunne våre hjarte. At han er ein kopi av Zinedine Zidane - om ikkje betre - både på og utanfor bana, er ikkje negativt. Når han att på til er Rosenborg-fan, gjer at han ligg høgt i kurs hos Ranveig. Linda, der imot, prisar seg lykkeleg over at han ikkje har trønderdialekt i det minste. Ein annan grunn til at vi er så glad i Magnar, er at han er så glad i maten vår. Ingen kan gi uttrykk for kor høgt dei sett pris på våre delikatesser betre enn Magnar! Det fører til at vi gjerne lagar mykje mat til denne matelskaren i framtida. Vi vil og gi han ein toppkarakter fordi han liker humoren vår! Han flirar iallfall; noko vi sett stor pris på. Kommunikasjonen er som ein leik i samtale med denne mannen. Han er rett og slett fantastisk!
Av denne grunn har vi aldri heilt klart å kome over Magnar etter vi flytta frå tigerstaden. Difor måtte vi straks skaffe oss ein "ny" Magnar etter vi entra det fagre Sørlandet. Igjen falt vi pladask. Denne gangen for ei handdukke. Grunna visse likhetstrekk(storsjarmør med Zidane-måne), kunne vi trygt kalle denne opp igjen etter vår kjære Magnar. Dukka har no vore med oss eit halvt år, i tjukt og tynt. Det er godt å ha ein Magnar i nærleiken, trass i at den ekte Magnar er sårt sakna.

Vi vil med dette rette ein stor takk til Magnar, den ekte. Takk for smil og oppmuntringar, latter av våre morosame kommentarar, gode stunder rundt matbordet og gode samtalar. Til hausten entrar vi tigerstaden atter ein gong, og vi vonar på mange nye felles opplevingar med denne kjernekaren!
Store klemmar frå
Linda og Ranveig
Ludvig Hope
Nokon av dykk undrast nok kven denne Ludvig Hope er. Eg skal her prøve å gjere kort greie for dette. Av respekt for vedkomande, ein av våre store hovdingar innan organisasjonen, skriv eg dette innlegget på vårt vakraste skriftspråk; nynorsk.
Ludvig Hope vart fødd 17. januar 1871 i Masfjord. I ung alder vart han omvendt til den kristne tru, og allereie som 19-åring byrja han som omreisande predikant for Norsk Luthersk Misjonssamband, som på den tid heitte Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hope var ein kyrkjekritisk forkjempar for lekmannsrørsla, og er blant anna kjend for eit foredrag frå 1906 der han krevde at lekmenn skulle få dele ut nattverd.
I perioda 1931-1936 var Ludvig Hope generalsekretær for Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hausten 1940 var han med og grunnla Kristent Samråd. Då 2. verdskrig byrja, tok han aktivt del i den nasjonale motstandskampen. Denne tida samarbeidde han med professor Ole Hallesby og Oslo-biskop Eivind Berggrav. Sommaren 1942 vart Hope med i den mellombelse kyrkjeleiinga, som då vart starta. 13.05.1943 vart Hope, saman med Hallesby, arrestert av tyskarane, og måtte sitje inne på Grini til 30.08.1943.

Ludvig Hope var ein aktiv forfattar, og skreiv fleire bøker. Mellom anna desse:
Aand og kraft (1918)
Kristus vårt liv (3. opplag 1920)
Kyrkja og Guds folk (1928)
Mot maalet (5. opplag 1935)
I liv og død (1928)
I disse siste dager (1937)
Rundt jorda - og på Grini (1946)
Eit ord i dag (1947)
Det gjorde Gud (1947)
Ludvig Hope vart fødd 17. januar 1871 i Masfjord. I ung alder vart han omvendt til den kristne tru, og allereie som 19-åring byrja han som omreisande predikant for Norsk Luthersk Misjonssamband, som på den tid heitte Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hope var ein kyrkjekritisk forkjempar for lekmannsrørsla, og er blant anna kjend for eit foredrag frå 1906 der han krevde at lekmenn skulle få dele ut nattverd.
I perioda 1931-1936 var Ludvig Hope generalsekretær for Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hausten 1940 var han med og grunnla Kristent Samråd. Då 2. verdskrig byrja, tok han aktivt del i den nasjonale motstandskampen. Denne tida samarbeidde han med professor Ole Hallesby og Oslo-biskop Eivind Berggrav. Sommaren 1942 vart Hope med i den mellombelse kyrkjeleiinga, som då vart starta. 13.05.1943 vart Hope, saman med Hallesby, arrestert av tyskarane, og måtte sitje inne på Grini til 30.08.1943.

Ludvig Hope var ein aktiv forfattar, og skreiv fleire bøker. Mellom anna desse:
Aand og kraft (1918)
Kristus vårt liv (3. opplag 1920)
Kyrkja og Guds folk (1928)
Mot maalet (5. opplag 1935)
I liv og død (1928)
I disse siste dager (1937)
Rundt jorda - og på Grini (1946)
Eit ord i dag (1947)
Det gjorde Gud (1947)
Sitat av Ludvig Hope:
"Den som ikkje har gudsfrykt i arbeidskleda, har det heller ikkje nokon annan stad."
"Sjå alt du har å gjere som ei gudsteneste, - då blir du sterk og glad i di gjerning."
Ludvig Hope fekk heimlov i 1954.

"Den som ikkje har gudsfrykt i arbeidskleda, har det heller ikkje nokon annan stad."
"Sjå alt du har å gjere som ei gudsteneste, - då blir du sterk og glad i di gjerning."
Ludvig Hope fekk heimlov i 1954.

Linda i medvind
Ranveig les bok til Antonette (Linda sin tanteunge)

Ranveig les bok til Antonette, en av Linda sine søte små. Tanteunge, altso... Ho he barnetekke!
Her e oss!

Her e vi!!!
Ken skulle tru at VI he fått oss blogg!?!?! Men vi klarte det! Iallfall so longt... Å krangelen e allereie i gong angåande skriftspråk, men vi he komt til dinne løysinga: Når Ranveig skriv e det mest på bokmål, å når Linda skriv bli det mest på dialekt. So veit dåkke ken so skriv å greier! Då ønska vi dåkke velkommen te vår weblogg!