TAKK LINDA!!!
Sorry at det har tatt veldig lang tid å få skrevet dette innlegget... men lever fortsatt etter "bedre sent enn aldri!"
Så sitter jeg her i regnfulle Oslo da... ensom på rommet, nå som Linda ikke bor rett over gangen mer! Litt rart at du ikke er her Linda! Men du er ikke så langt unna da, plutselig står jeg på dørstokken og sier hei!
Vel, dette innlegget er en takk for forrige innlegg Linda. Du skryter meg virkelig opp i skyene..., tror en del blir skuffa når de møter meg... Men TAKK skal du ha. Det var virkelig et fint år i fjor. Såg det hadde vært knivstikking i Kristiansand i dag på vg, så sånn går det når vi fredlige forlater byen. Eller når vi ikke lenger er der å passer på Hildbjørg, Anne Mette og resten av gjengen. Tror vi må få dei til Oslo neste år, så vi kan passe på dei! Nok om det...
Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er altså for å få frem hvilken bra jente Linda er. Av en eller merkelig grunn er Linda fortsatt singel... Jeg kan ikke fatte å forstå dette. Ho er ei konge jente! Lager en liten kontakt annonse jeg Linda, med bilde fra 17 mai!
Ung, søt jente på 21 år, søker stødig kristen gutt.
Er glad i sunnmøre, fjell, fjord, musikk!!!!, kongshaug,
fruktsalat, Toyota, familien, blå kors og torske rogn.
Er du mellom 20 og 30 år, kristen, har godt humør,
liker søte krølltopper, og IKKE kommer fra Rogaland.
Ta kontakt her! Bilder ønskes...
Tro meg gutter; la ikke denne sjansen gå fra dere! Hu er bra altså. Glemte å si at ho studerer til sosionom, bor på Storo, og at ho går i misjonssalen (tips....)
Stå på gutter, for her blir det kamp!
Tilslutt Linda må jeg takke for i Kristiansand. Takk for IKEA turen (spiser fortsatt kjeks og melk morgen og kveld...). Ser deg rundt omkring! Glad i deg Linda Pinda (snakka vi følelsa eller???!!! Nei... er ikke så god på dette her... men jeg er glad i deg!)
Nå skal jeg gå å ete litt etiopisk mat. Må nesten det når jeg har begynt på bachlor i kristendom.
Snakkes...
Så sitter jeg her i regnfulle Oslo da... ensom på rommet, nå som Linda ikke bor rett over gangen mer! Litt rart at du ikke er her Linda! Men du er ikke så langt unna da, plutselig står jeg på dørstokken og sier hei!
Vel, dette innlegget er en takk for forrige innlegg Linda. Du skryter meg virkelig opp i skyene..., tror en del blir skuffa når de møter meg... Men TAKK skal du ha. Det var virkelig et fint år i fjor. Såg det hadde vært knivstikking i Kristiansand i dag på vg, så sånn går det når vi fredlige forlater byen. Eller når vi ikke lenger er der å passer på Hildbjørg, Anne Mette og resten av gjengen. Tror vi må få dei til Oslo neste år, så vi kan passe på dei! Nok om det...
Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er altså for å få frem hvilken bra jente Linda er. Av en eller merkelig grunn er Linda fortsatt singel... Jeg kan ikke fatte å forstå dette. Ho er ei konge jente! Lager en liten kontakt annonse jeg Linda, med bilde fra 17 mai!
Ung, søt jente på 21 år, søker stødig kristen gutt.
Er glad i sunnmøre, fjell, fjord, musikk!!!!, kongshaug,
fruktsalat, Toyota, familien, blå kors og torske rogn.
Er du mellom 20 og 30 år, kristen, har godt humør,
liker søte krølltopper, og IKKE kommer fra Rogaland.
Ta kontakt her! Bilder ønskes...
Tro meg gutter; la ikke denne sjansen gå fra dere! Hu er bra altså. Glemte å si at ho studerer til sosionom, bor på Storo, og at ho går i misjonssalen (tips....)
Stå på gutter, for her blir det kamp!
Tilslutt Linda må jeg takke for i Kristiansand. Takk for IKEA turen (spiser fortsatt kjeks og melk morgen og kveld...). Ser deg rundt omkring! Glad i deg Linda Pinda (snakka vi følelsa eller???!!! Nei... er ikke så god på dette her... men jeg er glad i deg!)
Nå skal jeg gå å ete litt etiopisk mat. Må nesten det når jeg har begynt på bachlor i kristendom.
Snakkes...
Jatta, jatta... Då e oss ferdige.
Jaudå, då e et år som ettåringa også forbi. Det he vør kjekt, lærerikt, inspirerande, utfordrande, slitsomt, ej(Linda) he vør drittlei og ej he vør gira osv. Men no e oss altså heilt ferdige. Til og med våre siste ferieveke som ansatte e over. Rart, men sant.
Ej, for min del, e klar for å komme videre og gjere andre ting no. Bruka oftast å ver sånn, og det e i grunnen veldig bra å kunne sjå fram til det neste en skal gjere. I alle fall ser ej fram til det heilt til ej he begynt og sett korleis det egentlig e. Om ei veke begynne ej altso på sosionom på Diakonhjemmet og ej gleda mej.
Tenkte ej her skulle avslutte mitt engasjement her på ludvighope. Takk til alle dåkke som he følgt oss her! Det he vør ei glede å få dele litt med dåkke alle sammen her på sida. På nettet leve ej videre på www.myspace.com/lindaslyngstad så om det e av interesse kan dåkke følge mej videre der. Jaudå...
No e det på sin plass å takke Ranveig for det året som he gått. Vi he levd veldig tett oppi kvarandre, nåkke som kan føre til både glede og irritasjon. Men vi he komt ut av det med livet i behald.;) Takk for støtte, gode minne, felles glede og felles frustrasjon, knising, dei gongane du va overtrøtt og det gjekk an å drage litt meir ut av dej enn ellers(hehe..), monge gode andakte(tru nok ej ska huske både "perle"-andakta og andakta om han sønnen som måtte jobbe som grisepasser i ganske so long tid framover;)), netter på dobbeltrom der du va så omtenksom og underhalde mej med å snakke i søvne når ej ikkje fekk sove, filmkvelda, ikkje minst fruktsalat-kvelda og monge andre ting som ej ikkje kjøm på akkurat no. Ej he i alle fall lært mykje det året her, så du fortjena nok din rettmessige takk!
Og medan livet mitt går videre på Diakonhjemmet og i leilighet med to andre på Storo, så kjem som kjent Ranveig tilbake til gamle og kjente trakter - nemlig Fjellhaug. M1 var ikkje et overraskande valg for dei fleste, bortsett frå ho sjøl. Ho va faktisk så skråsikker på at ho ikkje kom til å gå der, i motsetning til ka ej og mange andre meinte, at ho presterte å sei: "Viss e går m1, så e det et siste desperat forsøk på å finne me nåkken!!!" I ettertid he ho rett nok angra bittert på at ho sa det, sikkert også en del fordi ej lika so godt å fortelle det videre. Men no kjem ho altså til Fjellhaug og m1. Ho e et godt koneemne, kan lage mat, ryddig viss det e vits i, pliktoppfyllande, ikkje rampete, lyst til Etiopia, sunnmøring(ikkje når det gjeld peng, men å ver sunnmøring e alltid positivt meina no ej), smilande, kan tale, flink med barn og mykje meir. Ka venta dåkke på, guta? Den som får fatt i den jenta treng ikkje godkjenning frå mej en gong. Ej sei berre gratulere! Bortsett frå viss det e en veldig tradisjonsbunden rogalending - dei e ej svært skeptiske til... Men ej stola på Ranveig sin egen utvelgingssans i det der. Ho e hard to get, men det e kje umulig. Stå på! Ta godt vare på ho, og ta gjerne kontakt med mej om det e nåkke dåkke lure på.
Ranveig - you go girl!!!
Lykke te i m1!!!
Beste helsing
Linda
(ps: Her skulle såklart vør et bilde av Ranveig, men sia min egen data med bilda he brøte heilt sammen, så må dåkke nøye dåkke med dei andre bilda av ho på dinne sida. Sorry.)
Ej, for min del, e klar for å komme videre og gjere andre ting no. Bruka oftast å ver sånn, og det e i grunnen veldig bra å kunne sjå fram til det neste en skal gjere. I alle fall ser ej fram til det heilt til ej he begynt og sett korleis det egentlig e. Om ei veke begynne ej altso på sosionom på Diakonhjemmet og ej gleda mej.
Tenkte ej her skulle avslutte mitt engasjement her på ludvighope. Takk til alle dåkke som he følgt oss her! Det he vør ei glede å få dele litt med dåkke alle sammen her på sida. På nettet leve ej videre på www.myspace.com/lindaslyngstad så om det e av interesse kan dåkke følge mej videre der. Jaudå...
No e det på sin plass å takke Ranveig for det året som he gått. Vi he levd veldig tett oppi kvarandre, nåkke som kan føre til både glede og irritasjon. Men vi he komt ut av det med livet i behald.;) Takk for støtte, gode minne, felles glede og felles frustrasjon, knising, dei gongane du va overtrøtt og det gjekk an å drage litt meir ut av dej enn ellers(hehe..), monge gode andakte(tru nok ej ska huske både "perle"-andakta og andakta om han sønnen som måtte jobbe som grisepasser i ganske so long tid framover;)), netter på dobbeltrom der du va så omtenksom og underhalde mej med å snakke i søvne når ej ikkje fekk sove, filmkvelda, ikkje minst fruktsalat-kvelda og monge andre ting som ej ikkje kjøm på akkurat no. Ej he i alle fall lært mykje det året her, så du fortjena nok din rettmessige takk!
Og medan livet mitt går videre på Diakonhjemmet og i leilighet med to andre på Storo, så kjem som kjent Ranveig tilbake til gamle og kjente trakter - nemlig Fjellhaug. M1 var ikkje et overraskande valg for dei fleste, bortsett frå ho sjøl. Ho va faktisk så skråsikker på at ho ikkje kom til å gå der, i motsetning til ka ej og mange andre meinte, at ho presterte å sei: "Viss e går m1, så e det et siste desperat forsøk på å finne me nåkken!!!" I ettertid he ho rett nok angra bittert på at ho sa det, sikkert også en del fordi ej lika so godt å fortelle det videre. Men no kjem ho altså til Fjellhaug og m1. Ho e et godt koneemne, kan lage mat, ryddig viss det e vits i, pliktoppfyllande, ikkje rampete, lyst til Etiopia, sunnmøring(ikkje når det gjeld peng, men å ver sunnmøring e alltid positivt meina no ej), smilande, kan tale, flink med barn og mykje meir. Ka venta dåkke på, guta? Den som får fatt i den jenta treng ikkje godkjenning frå mej en gong. Ej sei berre gratulere! Bortsett frå viss det e en veldig tradisjonsbunden rogalending - dei e ej svært skeptiske til... Men ej stola på Ranveig sin egen utvelgingssans i det der. Ho e hard to get, men det e kje umulig. Stå på! Ta godt vare på ho, og ta gjerne kontakt med mej om det e nåkke dåkke lure på.
Ranveig - you go girl!!!
Lykke te i m1!!!
Beste helsing
Linda
(ps: Her skulle såklart vør et bilde av Ranveig, men sia min egen data med bilda he brøte heilt sammen, så må dåkke nøye dåkke med dei andre bilda av ho på dinne sida. Sorry.)
Beversafari!
Nei da, Ranveig har ikke starta ny nonne klubb! Det ser kanskje sånn ut, men siden den tidligere lederen i nonne klubben sist gang endte opp med type, kommer det ikke til å skje igjen... I allefall ikke før ho har konventert, og gitt opp han-kjønnet totalt!
Det som derimot holder på å skje her er at vi skal ut på beversafari! Jippi!
Vi to sunnmørsjenter har aldri før sett bever, endelig skal drømen bli virkelighet. Klokken er rundt elve og vi er på Gautestad... Er vi alene? Nei langt i fra! Ikke nok med at Perder Øen og Vidar er der til å holde oss i handa, men også knotten og myggen har tatt turen ut i kveld! Perfekt og sosialt...
Vi kjører til vannet hvor beveren har laget demning, hysj, vi må ikke skremme den. Vi stopper bilen, surrer myggnettingen godt rundt oss, finner frem teppet, og setter oss godt til rette. Knotten er glad for besøket og stikker så ofte den kan, og vi klør og venter. 5 minutter, 10 minutter, 30 minutter... Sjå etter fisk som hopper seiar Vidar, beveren skremmer de opp... Vi ser godt etter. 5 minutter til og 10 minutter. NEI, nei og atter nei. Vi blir nok en gang nødt til å innsjå at beveren har tatt kvelden. Litt betutta og små skuffa legger vi turen tilbake for å ta kvelden, sånn som beveren. Men ett skjær i skuffelsen er gleden over endelig å ta av igjen myggnettingen! Tru oss, det var digg endelig å kunne puste uten å dogge synsfelte!
Visst det derimot er nokken som veit om gode plasser å sjå bever er det berre å sei fra.. Vi er fortsatt veldig gira på å sjå bever!
Hildbjørg 22 år!
Ja, må hon leva, ja må hon leva, ja må hon leva ut i hundrade år. Ja visst må hon leva, ja visst må hon leva, ja visst må hon leva ut i hundrade år!
Gratulerer med dagen Hildbjørg!
I dag blir altså Kristiansands store stjerne, Hildbjørg Aarseth, 22 år. Vi her på Ludvig Hope sida gratulerer så mykje! Dette er ein stor dag. Skulle feira den med kaker, men den gang ei! Hildbjørg har nemlig vendt nasen heimover til vakre Sunnmøre. Vi benytter likevel anledningen til å gratulere, og regner med familien stiller opp med kake og kaffi!
Ellers vil vi takke for eit utrulig fint år! Hildbjørg og Anne Mette har gjort sitt til at vi har følt oss heime i Kristiansand, takk for det! Dåkke to er heilt utrulig bra! Ønsker dåkk alt lykke til, vi har stor tru på dåkke! Hoist hoist! Snakkes jenter!
Gratulerer med dagen Hildbjørg!
I dag blir altså Kristiansands store stjerne, Hildbjørg Aarseth, 22 år. Vi her på Ludvig Hope sida gratulerer så mykje! Dette er ein stor dag. Skulle feira den med kaker, men den gang ei! Hildbjørg har nemlig vendt nasen heimover til vakre Sunnmøre. Vi benytter likevel anledningen til å gratulere, og regner med familien stiller opp med kake og kaffi!
Ellers vil vi takke for eit utrulig fint år! Hildbjørg og Anne Mette har gjort sitt til at vi har følt oss heime i Kristiansand, takk for det! Dåkke to er heilt utrulig bra! Ønsker dåkk alt lykke til, vi har stor tru på dåkke! Hoist hoist! Snakkes jenter!
Kretsmøte
Det nærmer seg sommerferie, og livet er ganske så fint. Det mest negative er nok bloggen vår, som ser ut til å gå av med pensjon snart. 10. juli forlater vi sørlandet og drar hjem til vakre Sunnmøre!
Det blir en ganske så tettpakka sommer med GF(Linda), UL(begge), bryllup(begge), jobb(ranveig), og tantebarn(Linda).
Til høsten går altså ferden til Oslo. Linda skal begynne på sosionomstudie ved diakonhjemmet, og skal bo på Storo. Ranveig blir å finne på Fjellhaug.
Men bloggen har ikke tatt ferie helt ennå, så her kommer ett nytt lite innlegg. Denne helgen har vi nemlig vært på kretsmøte på Flekkisøya (Flekkerøya). Det var en fantastisk helg. For oss to begynte det fredag med Krasp (kretsaspirantkoret). 6.-9. klassinger er litt av noen actionfolk. Men kjekt var det. Vi hadde korøvelse, opptredener, lek og moro, bibeltimer og bønnevandring.
Vi rakk også å legge inn et bad. Tipp om vi var snar å si ja når vi skjønte at vi skulle bade der kronprinsparet har tenkt å bygge hytte (visst det blir noe av...).
Der var veldig fint, veldig forstålig at de vil ha hytte her. Badinga ble også en suksess. Vel å merke var det iskaldt i lufta og sikkert også i sjøen, men det stoppet ikke ivrige kraspere som hoppet uti. Lederne stod godt plantet på land, med en bønn om at ingen måtte få krampe i det kalde vatnet!
Det gikk fint... Og vi har stått på den berømte hyttetomta! Det lønner seg å dra på kretsmøte!
Søndag var det misjonærinnvielse. Tone Marie og Rune Galteland og barna Thomas, Silje, Lise og Hanne. De skal til Filtu i Etiopia. Det var en kjempefin innvielse, der vi fikk høre både personlige vitnesbyrd og gode bibeltekster. Det var ikke tomt for verken tårer eller smil.
Vi ønsker dem lykke til, først dette ene året i Nairobi på språkskole og senere i Etiopia.
Det blir en ganske så tettpakka sommer med GF(Linda), UL(begge), bryllup(begge), jobb(ranveig), og tantebarn(Linda).
Til høsten går altså ferden til Oslo. Linda skal begynne på sosionomstudie ved diakonhjemmet, og skal bo på Storo. Ranveig blir å finne på Fjellhaug.
Men bloggen har ikke tatt ferie helt ennå, så her kommer ett nytt lite innlegg. Denne helgen har vi nemlig vært på kretsmøte på Flekkisøya (Flekkerøya). Det var en fantastisk helg. For oss to begynte det fredag med Krasp (kretsaspirantkoret). 6.-9. klassinger er litt av noen actionfolk. Men kjekt var det. Vi hadde korøvelse, opptredener, lek og moro, bibeltimer og bønnevandring.
Vi rakk også å legge inn et bad. Tipp om vi var snar å si ja når vi skjønte at vi skulle bade der kronprinsparet har tenkt å bygge hytte (visst det blir noe av...).
Der var veldig fint, veldig forstålig at de vil ha hytte her. Badinga ble også en suksess. Vel å merke var det iskaldt i lufta og sikkert også i sjøen, men det stoppet ikke ivrige kraspere som hoppet uti. Lederne stod godt plantet på land, med en bønn om at ingen måtte få krampe i det kalde vatnet!
Det gikk fint... Og vi har stått på den berømte hyttetomta! Det lønner seg å dra på kretsmøte!
Søndag var det misjonærinnvielse. Tone Marie og Rune Galteland og barna Thomas, Silje, Lise og Hanne. De skal til Filtu i Etiopia. Det var en kjempefin innvielse, der vi fikk høre både personlige vitnesbyrd og gode bibeltekster. Det var ikke tomt for verken tårer eller smil.
Vi ønsker dem lykke til, først dette ene året i Nairobi på språkskole og senere i Etiopia.
Litt oppdatering
Uff, no e det jammen sjelden det skjer nåkke på den sida her. Beklager!
For tida e det ganske lite å gjer her i Agder. Barnelaga he tatt ferie, og vi venta på at leirsesongen ska bjynn igjen. Litt e det likevel å henge fingrane i. På onsdag hadde vi en heilt fantastisk arbeidsdag! Tre foskjellige oppdrag, og 11 tima frå vi reiste heimafrå til vi kom igjen. Men det va veldig kjekke folk alle plassane vi va, og særlig den siste plassen va dei so flinke til å sei at dei satte pris på at vi va der. Sånt bety mykje! Av og til kan en saktens lure på om det e nåkke hjelp i den jobben vi prøva å gjer her... Å som toppen på kransekaka kjaure vi i gjennom ei bygd som heite Øydna på vei heim, og den såg ut som Sunnmøre!!! Om nåkken av oss en gong ska flytte te sørlandet, e Øydna frå no av en prioritert plass å bu. Vakkert...:)
Ellers he ej (Linda) laga mej myspace. Det gjeng ikkje an å skrive kommentara uten å ver medlem der, so det va litt dumt. Men nåkke må ej ha å gjer på på natta når andre søv.
Jaja... Håpe dåkke he det bra, folkens!
For tida e det ganske lite å gjer her i Agder. Barnelaga he tatt ferie, og vi venta på at leirsesongen ska bjynn igjen. Litt e det likevel å henge fingrane i. På onsdag hadde vi en heilt fantastisk arbeidsdag! Tre foskjellige oppdrag, og 11 tima frå vi reiste heimafrå til vi kom igjen. Men det va veldig kjekke folk alle plassane vi va, og særlig den siste plassen va dei so flinke til å sei at dei satte pris på at vi va der. Sånt bety mykje! Av og til kan en saktens lure på om det e nåkke hjelp i den jobben vi prøva å gjer her... Å som toppen på kransekaka kjaure vi i gjennom ei bygd som heite Øydna på vei heim, og den såg ut som Sunnmøre!!! Om nåkken av oss en gong ska flytte te sørlandet, e Øydna frå no av en prioritert plass å bu. Vakkert...:)
Ellers he ej (Linda) laga mej myspace. Det gjeng ikkje an å skrive kommentara uten å ver medlem der, so det va litt dumt. Men nåkke må ej ha å gjer på på natta når andre søv.
Jaja... Håpe dåkke he det bra, folkens!
Ettåringssamling på Malmøya
Sola er god, sola er toppen, sola er her og den skinner på kroppen. Sola som skinner hver morgen for meg, sola i Oslo er best synest jeg.
Joda, sindige sunnmøring på sørlandet, lengter nok litt tilbake til Oslo. Sist uke var vi på siste
ettåringssamling for denne gang. Samlinga var på Malmøya, som ligger ca ett kvarter fra Oslo. Det ble en kjempesuksess vi sent vil glemme. Det var sol, varmt, is, bading, grilling, kubbespill og solnedganger, kan man ønske seg mer??!?
Under ser dere f.v.: Kari?, Linda, Marit og Marita
Skal nevnes at enkelte ble ganske solbrent, men konklusjonen er at man blir brun etter hvert (bortsett fra Beate da).
På programmet stod selvsagt en tur til "O Store Hovedkontor". Vi var så klart på guidet tur gjennom hele bygget, og møtte kjendiser på rekke og rad... Blåveisbamsen, Alf Gjøsund, Knut Reier Indrebø, Frida Blaker, Ekroll, Tulluan, Gillebo, Berg, Halsne, Lars Stensland, Lianes, Bøe, Hans Kristian Skaar, Gunnhild Førrisdal, Inger Line Indrebø, you name it!!!
Et høgdepunkt var sjølvsagt å få sjå Sjåstad sitt skuespill om Josef. En tur innom Fjellhaug igjen er alltid kjekt! Geir Hennig mestra rollen som Farao på en imponerande måte, og Yngve rula som blandt anna munnskjenk.
Joda, sindige sunnmøring på sørlandet, lengter nok litt tilbake til Oslo. Sist uke var vi på siste
ettåringssamling for denne gang. Samlinga var på Malmøya, som ligger ca ett kvarter fra Oslo. Det ble en kjempesuksess vi sent vil glemme. Det var sol, varmt, is, bading, grilling, kubbespill og solnedganger, kan man ønske seg mer??!?
Under ser dere f.v.: Kari?, Linda, Marit og Marita
Skal nevnes at enkelte ble ganske solbrent, men konklusjonen er at man blir brun etter hvert (bortsett fra Beate da).
På programmet stod selvsagt en tur til "O Store Hovedkontor". Vi var så klart på guidet tur gjennom hele bygget, og møtte kjendiser på rekke og rad... Blåveisbamsen, Alf Gjøsund, Knut Reier Indrebø, Frida Blaker, Ekroll, Tulluan, Gillebo, Berg, Halsne, Lars Stensland, Lianes, Bøe, Hans Kristian Skaar, Gunnhild Førrisdal, Inger Line Indrebø, you name it!!!
Et høgdepunkt var sjølvsagt å få sjå Sjåstad sitt skuespill om Josef. En tur innom Fjellhaug igjen er alltid kjekt! Geir Hennig mestra rollen som Farao på en imponerande måte, og Yngve rula som blandt anna munnskjenk.
Snart bursdag
Vil berre minne om at ej snart he bursdag. Adressa mi e fortsatt: Linda Helen Slyngstad, Kirkegata 32, 4612 Kristiansand. Den store dagen e 16. mai, for dei so lure.
Vår, and og grilling
Endelig vår, takk og lov!!!! Halleluja, amen. Eller du og du, som vi sei i Misjonssambandet. Sammen med våren kjem alle dei glade og sprudlande hormona, ps ikkje forelskelseshormona! Dei sprett fram både her og der, i nase som i hende. Sola skin, og livet er fint å leve.
Sammen med våren og sola, kjem også grillinga. Sjå for deg; sol, blå himmel, strandkant, grilla pølse i brød, ende, kjenn vår- og grillukta pirre i nasen, høyr fuglekvittringa og lyden av endene som lander på vatne. Det er vår!
Vi he no hatt to fine dager med grilling i Baneheia. Digg! Å være aleine trengte vi i alle fall ikkje å bekymre oss for. Dropp mennene, her kjem endene. Om vi ikkje heilt har draget på guttane, så har vi i alle fall draget på endene! Kanskje litt vel mykje draget til tider... Dei kom på fra alle bauer og kanter, og klarte til slutt å splitte oss to. Sjå berre på denne anda, snakk om å stille seg midt mellom:
Men ta det med ro, vi vart gjenforent til slutt! Men endene gjekk og kvakka i vår nærhet under heile måltidet. Ikkje nok med det, måsene flaksa og skreik, og til og med ei kråke prøvde å liste seg inn på maten vår! I bibelen står det at Martha hadde det annsamt, og endelig har Linda forstått ka det betyr!
Heldigvis angreip dei ikkje, og vi he fått nokken nye venna i Kristiansand!
Sammen med våren og sola, kjem også grillinga. Sjå for deg; sol, blå himmel, strandkant, grilla pølse i brød, ende, kjenn vår- og grillukta pirre i nasen, høyr fuglekvittringa og lyden av endene som lander på vatne. Det er vår!
Vi he no hatt to fine dager med grilling i Baneheia. Digg! Å være aleine trengte vi i alle fall ikkje å bekymre oss for. Dropp mennene, her kjem endene. Om vi ikkje heilt har draget på guttane, så har vi i alle fall draget på endene! Kanskje litt vel mykje draget til tider... Dei kom på fra alle bauer og kanter, og klarte til slutt å splitte oss to. Sjå berre på denne anda, snakk om å stille seg midt mellom:
Men ta det med ro, vi vart gjenforent til slutt! Men endene gjekk og kvakka i vår nærhet under heile måltidet. Ikkje nok med det, måsene flaksa og skreik, og til og med ei kråke prøvde å liste seg inn på maten vår! I bibelen står det at Martha hadde det annsamt, og endelig har Linda forstått ka det betyr!
Heldigvis angreip dei ikkje, og vi he fått nokken nye venna i Kristiansand!
Å so e påska over...
"Hvor er billetten, hvor skal du reise? Jo, jeg skal reise til Danmark." No e det nåkken daga fri på oss, so ej å Ranveig ska nytte anledninga te å reise te Danmark. E so vanvitti reisesjuk for tia, å sia ej verken he pass eller råd til pass+utenlandsreise, bli det til et nærmere land i år. So tidli i mårgå gjeng vi ombord på danskebåten for en dagstur til et land der dei prata heilt uforståelig me ei potet i munnen.
No e altso påskeleirane over. Kom igjen frå den siste idag, å ej kjenne at ej e litt sliten å veldig trøtt. Ska legge mej snart, for ej må tross alt opp grytidlig i mårgå(det vil sei ca 7). Vi he hatt ei fin påske. Haldt på å bli kokt i en badestamp, blant anna. Då det hadde komt oppi 44 grader orka kje vi meir å gjekk inn igjen. Sat på kanten dei siste 10 minutta minst, men føttene dingla ned i vatnet. Når vi kom inn såg leggane ut som en kokt hummer. Ellers he det vør monge pensjonista på den leiren her, som varte frå onsdag te måndag. Dei he fortalt vitsa so det he stått etter. Utrulig artige folk monge av dei!;) Ej e so dårlig te å huske vitsa, men ej ska prøve å sitere et par av dei her:
Ein setesdøl va i Oslo for første gong, og gikk forbi ein som lukta så godt: "Å e det som gjørr at du lokte så godt?" spurte setesdølen. "Det er parfyme," svarte den andre. "Ååå... Å henne får æ tag i det, då?" spurte setesdølen. Og han fra Oslo viste setesdølen ein butikk der han kunne kjøbe parfyme. Då han kom heim fortalte han kona at han hadde kjøpt ei gave til ho. Så tog han fram parfymen: "Drikk det her, å sett i gong å fis!"
Å så var det Kjutta og Tomaten som var til psykolog. (Dei var to originalar i Kristiansand i første halvdel av 1900-talet.). Tomaten var først, og psykologen spurte å det e som ville skjedd viss han stakk ut augene på han. "Då blei æ blind," svarte Tomaten. "Heilt rektig," svarte psykologen, og Tomaten kunne bare gå og trengte ikkje å komme tilbage. Då han kom ud te Kjutta, hviska han til han: "Bare sei at du bli blind, så får du gå." Kjutta gikk inn, og fekk spørsmålet: "Å ville skjedd om æ kutta av dæ ørene?" "Då blei æ blind," svarte Kjutta."Åffår noe?" sa psykologen og rista på haue. "Du blei vel ikkje blind viss æ kutta av dæ øran dine?" "Jo," svarte Kjutta, "for då datt lua ned i augene."
Å so et sitat frå barnemunn, som også vart fortalt av ei av dei litt eldre på leir:
"Ei gammal jomfru e ei som ikkje veit korleis ein mann skal brukast."
Jaudå, vi he hatt det fint på leir.:) Nils Kåre Strøm og Wenche ett-eller-anna frå Karmøy va talera, for dei som he interesse av å vete det. Å ej å Ranveig soklart (for ungane, vel å merke).
Men ska ej komme mej te Danmark i mårgå, so må ej ta mej kvelds å få lagt mej no. Må forresten beklage at det bli oppdatert so sjelden her. Vi e so mykje vekke... Håpe dåkke he det bra alle sammen! Om nåkken av dåkke som les det innlegget her he en vits om setesdøla eller Kjutta på lur, so e det berre å skrive den i en kommentar! Andre vitsa eller kommentara bli vi også gla for!:)
Nattaklem (for dei som syns sånt e kjekt å koselig) frå Linda
No e altso påskeleirane over. Kom igjen frå den siste idag, å ej kjenne at ej e litt sliten å veldig trøtt. Ska legge mej snart, for ej må tross alt opp grytidlig i mårgå(det vil sei ca 7). Vi he hatt ei fin påske. Haldt på å bli kokt i en badestamp, blant anna. Då det hadde komt oppi 44 grader orka kje vi meir å gjekk inn igjen. Sat på kanten dei siste 10 minutta minst, men føttene dingla ned i vatnet. Når vi kom inn såg leggane ut som en kokt hummer. Ellers he det vør monge pensjonista på den leiren her, som varte frå onsdag te måndag. Dei he fortalt vitsa so det he stått etter. Utrulig artige folk monge av dei!;) Ej e so dårlig te å huske vitsa, men ej ska prøve å sitere et par av dei her:
Ein setesdøl va i Oslo for første gong, og gikk forbi ein som lukta så godt: "Å e det som gjørr at du lokte så godt?" spurte setesdølen. "Det er parfyme," svarte den andre. "Ååå... Å henne får æ tag i det, då?" spurte setesdølen. Og han fra Oslo viste setesdølen ein butikk der han kunne kjøbe parfyme. Då han kom heim fortalte han kona at han hadde kjøpt ei gave til ho. Så tog han fram parfymen: "Drikk det her, å sett i gong å fis!"
Å så var det Kjutta og Tomaten som var til psykolog. (Dei var to originalar i Kristiansand i første halvdel av 1900-talet.). Tomaten var først, og psykologen spurte å det e som ville skjedd viss han stakk ut augene på han. "Då blei æ blind," svarte Tomaten. "Heilt rektig," svarte psykologen, og Tomaten kunne bare gå og trengte ikkje å komme tilbage. Då han kom ud te Kjutta, hviska han til han: "Bare sei at du bli blind, så får du gå." Kjutta gikk inn, og fekk spørsmålet: "Å ville skjedd om æ kutta av dæ ørene?" "Då blei æ blind," svarte Kjutta."Åffår noe?" sa psykologen og rista på haue. "Du blei vel ikkje blind viss æ kutta av dæ øran dine?" "Jo," svarte Kjutta, "for då datt lua ned i augene."
Å so et sitat frå barnemunn, som også vart fortalt av ei av dei litt eldre på leir:
"Ei gammal jomfru e ei som ikkje veit korleis ein mann skal brukast."
Jaudå, vi he hatt det fint på leir.:) Nils Kåre Strøm og Wenche ett-eller-anna frå Karmøy va talera, for dei som he interesse av å vete det. Å ej å Ranveig soklart (for ungane, vel å merke).
Men ska ej komme mej te Danmark i mårgå, so må ej ta mej kvelds å få lagt mej no. Må forresten beklage at det bli oppdatert so sjelden her. Vi e so mykje vekke... Håpe dåkke he det bra alle sammen! Om nåkken av dåkke som les det innlegget her he en vits om setesdøla eller Kjutta på lur, so e det berre å skrive den i en kommentar! Andre vitsa eller kommentara bli vi også gla for!:)
Nattaklem (for dei som syns sånt e kjekt å koselig) frå Linda
Påskeleir
Ka e d som skjer da?
Klokka er kvart på tolv og Linda he gått og lagt seg, mens eg sitt her! D er sånn som skjer 1 gang i året! Men men, som tidsfordriv kan eg no skrive litt her da...
I helga he vi vor på påskeleir. Linda på Evjetun med 2-4 klasse, og eg på Undeland med 5-7 klassinger. D va utrulig kjekt! Snø, evangeliet, påskepynt og masse liv. Eg har kjørt firhjuling for første gang i mitt liv. D va så artig. Anbefaler alle å prøve. Takker Birgitte (Bjørkås) for nokre kule turer. Du ruler som firhjuling sjåfør!! Kjenner fortsatt kikket etter å ha gassa på rundt omkring i snøen. Med andre ord har eg funne ut at eg skal ha me både snøscooter og firhjuling. Ska berre bli rik først, eller skaffe me en mann?
Ellers har eg funne ut at d ikkje berre er snille talere i NLM. Min kjære medtaler, Tor Ueland(rundt 50 og Japan misjonær), he nemlig dratt ned alle sånne inntrykk. Sammen med alle guttane har han virkelig latt det gå ut over me! Først dynka han me i snøen, så satte han me på et ufoakebrett. Turen gikk utfor et stort hopp, og der hadde han en spade full av snø, som han kasta over uskyldige lille me!
Men leiren va virkelig heilt KONGE!
No er eg derimot heime igjen. Problemet er berre d at Linda he lagt seg og eg er våken! He vor heilt i hundre sidan eg kom heim. Har prøvd både å jogge og sjå fotball, men er fortsatt veldig gira. No har eg nettopp baka bolla, men er fortsatt ikkje trøtt! Så no sitt eg her med masse bolla eg ikkje har lyst på, er fortsatt like våken, og veit ikkje ka meir eg kan finne på for å bli trøtt. Nokon som har nokre gode tips?'
Trur eg får prøve neste utvei, nemlig å lage andakter. Må ha en del andakter gjennom påska, sidan vi skal på leir igjen fra onsdag til mandag. Håper d kan få me til å bli trøtt!
Til slutt må eg berre sei; GOD PÅSKE.
Klokka er kvart på tolv og Linda he gått og lagt seg, mens eg sitt her! D er sånn som skjer 1 gang i året! Men men, som tidsfordriv kan eg no skrive litt her da...
I helga he vi vor på påskeleir. Linda på Evjetun med 2-4 klasse, og eg på Undeland med 5-7 klassinger. D va utrulig kjekt! Snø, evangeliet, påskepynt og masse liv. Eg har kjørt firhjuling for første gang i mitt liv. D va så artig. Anbefaler alle å prøve. Takker Birgitte (Bjørkås) for nokre kule turer. Du ruler som firhjuling sjåfør!! Kjenner fortsatt kikket etter å ha gassa på rundt omkring i snøen. Med andre ord har eg funne ut at eg skal ha me både snøscooter og firhjuling. Ska berre bli rik først, eller skaffe me en mann?
Ellers har eg funne ut at d ikkje berre er snille talere i NLM. Min kjære medtaler, Tor Ueland(rundt 50 og Japan misjonær), he nemlig dratt ned alle sånne inntrykk. Sammen med alle guttane har han virkelig latt det gå ut over me! Først dynka han me i snøen, så satte han me på et ufoakebrett. Turen gikk utfor et stort hopp, og der hadde han en spade full av snø, som han kasta over uskyldige lille me!
Men leiren va virkelig heilt KONGE!
No er eg derimot heime igjen. Problemet er berre d at Linda he lagt seg og eg er våken! He vor heilt i hundre sidan eg kom heim. Har prøvd både å jogge og sjå fotball, men er fortsatt veldig gira. No har eg nettopp baka bolla, men er fortsatt ikkje trøtt! Så no sitt eg her med masse bolla eg ikkje har lyst på, er fortsatt like våken, og veit ikkje ka meir eg kan finne på for å bli trøtt. Nokon som har nokre gode tips?'
Trur eg får prøve neste utvei, nemlig å lage andakter. Må ha en del andakter gjennom påska, sidan vi skal på leir igjen fra onsdag til mandag. Håper d kan få me til å bli trøtt!
Til slutt må eg berre sei; GOD PÅSKE.
HJEEEEEELP!
Neste år, uæææææææææææ. 15 april nærmer seg med stormskritt, hva skal vi finna på????
Livet er fullt av valg. Nokre store, og enkelte mindre. Nokken vanskelige, nokken enkle. Nokken ser rett og slett umulige ut. Desverre er det ikkje alltid alt blir lagt rett i hendene våre. I denne situasjonen ser vi nytten av å ha type. Men sidan vi ikkje har en type, eller to, treng vi dykk! Joda, vi har lagt det i Gud sine hender også, men av og til vil han vel vi skal jobbe litt for det sjølv også. Derfor vil vi no presentere valga for dåkke, i håp om at dåkke kan hjelpe.
Ranveig: skal e vær i Bergen, Oslo eller kanskje Kristiansand. Situasjonen er rett og slett slik at e ikkje veit om e skal gå på sjukepleien eller om e skal finne på noko anna. Føler det står mellom å ta kristendom grunnfag(M1) på Fjellhaug, eller å begynne på sjukepleien. Då enten Diakonova i Oslo, eller Haraldsplass i Bergen. Ganske vanskelig valg, og no må e snart bestemme me! E d lurt å ta enda et "friår" på Fjellhaug. Veit d ikkje e et friår og at det er seriøst! Men føler at visst e nokken gang skal skaffe meg en utdannelse må e snart begynne. Men ka ska e gjer?
Når d gjeld by, har eg mange venner i Bergen e gjerne skulle bodd i nærheten av (Silje Berg, Marita, Ida++), men i Oslo har e familie, Fjellhaug, og mange venner. For ikkje å nevne at i Oslo er d litt sol av og til, og misjonssalen er litt mindre og enklere å finne seg til rette i enn Salem i Bergen. HJELP...
Alle råd mottas med takk!
Linda: Ej he komt litt lenger i valga enn Ranveig, heldigvis. He både bestemt mej for by, skule å utdanning. Om alt gjeng etter planen kjem ej tebake te Oslo igjen. Ikkje fordi ej lika byen spesielt godt, for det gjer ikkje ej, men fordi ej vil gå på Diakonhjemmet. He haurt det e en veldig bra skule, å ej gle mej te å bjynn der. Ska utdanne mej te sosionom, å e klar for å bjynn på en bachelor i studiet sosialt arbeid. Veit ikkje kor klar ej e etter at ej he begynt, men det vil tida vise. Mitt problem e der imot: Kor ska ej bo??? Å me ken??? Ej he ikkje peiling, å om nåkken he et forslag, so sei ej mej takknemlig!!!
Hjelp kvinner i nød!!!!!!!!!!!!!
På forhånd takk.
Livet er fullt av valg. Nokre store, og enkelte mindre. Nokken vanskelige, nokken enkle. Nokken ser rett og slett umulige ut. Desverre er det ikkje alltid alt blir lagt rett i hendene våre. I denne situasjonen ser vi nytten av å ha type. Men sidan vi ikkje har en type, eller to, treng vi dykk! Joda, vi har lagt det i Gud sine hender også, men av og til vil han vel vi skal jobbe litt for det sjølv også. Derfor vil vi no presentere valga for dåkke, i håp om at dåkke kan hjelpe.
Ranveig: skal e vær i Bergen, Oslo eller kanskje Kristiansand. Situasjonen er rett og slett slik at e ikkje veit om e skal gå på sjukepleien eller om e skal finne på noko anna. Føler det står mellom å ta kristendom grunnfag(M1) på Fjellhaug, eller å begynne på sjukepleien. Då enten Diakonova i Oslo, eller Haraldsplass i Bergen. Ganske vanskelig valg, og no må e snart bestemme me! E d lurt å ta enda et "friår" på Fjellhaug. Veit d ikkje e et friår og at det er seriøst! Men føler at visst e nokken gang skal skaffe meg en utdannelse må e snart begynne. Men ka ska e gjer?
Når d gjeld by, har eg mange venner i Bergen e gjerne skulle bodd i nærheten av (Silje Berg, Marita, Ida++), men i Oslo har e familie, Fjellhaug, og mange venner. For ikkje å nevne at i Oslo er d litt sol av og til, og misjonssalen er litt mindre og enklere å finne seg til rette i enn Salem i Bergen. HJELP...
Alle råd mottas med takk!
Linda: Ej he komt litt lenger i valga enn Ranveig, heldigvis. He både bestemt mej for by, skule å utdanning. Om alt gjeng etter planen kjem ej tebake te Oslo igjen. Ikkje fordi ej lika byen spesielt godt, for det gjer ikkje ej, men fordi ej vil gå på Diakonhjemmet. He haurt det e en veldig bra skule, å ej gle mej te å bjynn der. Ska utdanne mej te sosionom, å e klar for å bjynn på en bachelor i studiet sosialt arbeid. Veit ikkje kor klar ej e etter at ej he begynt, men det vil tida vise. Mitt problem e der imot: Kor ska ej bo??? Å me ken??? Ej he ikkje peiling, å om nåkken he et forslag, so sei ej mej takknemlig!!!
Hjelp kvinner i nød!!!!!!!!!!!!!
På forhånd takk.
Knudi he bursdag
Kongen av tørr humor å ordspel he bursdag!!!
(Biletet er henta frå therese.blogspirit.com)
Gratulerer med den store dagen
Håper du er bra i magen
Den blir feira på misjonsmarka
Med historier om Noa og arka?
Langt vekke frå det kalde nord
Vekk frå søsken, far og mor
Men du klarer deg vel godt åleine
Sjølv om kveldane blir seine
Likevel undrast vi litt på
Korleis dette eigentleg vil gå
Vi veit du held deg vekke ifrå snus
Men vil nattverdvinen gi deg rus?
Nyt livet, du er gamal nok
Men rus deg heller på ein sur sokk
Vi ønsker deg kun det beste
I alle fall for det meste
Så ta godt vare på deg sjølv
Du er verd mykje meir enn sølv
Alderen er komen opp i tjuefire
Vonar du framleis i mange år vil flire
Kom med dine vakre ordspel
Forkynn ordet om "the gospel"
Lykke til på ferda fram
Stol meir på Gud enn Brannmann Sam
GRATULERE ME 24-ÅRS DAGEN, KNUDI!!!!!!!
(Biletet er henta frå therese.blogspirit.com)
Gratulerer med den store dagen
Håper du er bra i magen
Den blir feira på misjonsmarka
Med historier om Noa og arka?
Langt vekke frå det kalde nord
Vekk frå søsken, far og mor
Men du klarer deg vel godt åleine
Sjølv om kveldane blir seine
Likevel undrast vi litt på
Korleis dette eigentleg vil gå
Vi veit du held deg vekke ifrå snus
Men vil nattverdvinen gi deg rus?
Nyt livet, du er gamal nok
Men rus deg heller på ein sur sokk
Vi ønsker deg kun det beste
I alle fall for det meste
Så ta godt vare på deg sjølv
Du er verd mykje meir enn sølv
Alderen er komen opp i tjuefire
Vonar du framleis i mange år vil flire
Kom med dine vakre ordspel
Forkynn ordet om "the gospel"
Lykke til på ferda fram
Stol meir på Gud enn Brannmann Sam
GRATULERE ME 24-ÅRS DAGEN, KNUDI!!!!!!!
Toyota Tercel
Vår kjære Toyota Tercel har hatt en dårlig uke, er vi redd! Den trufaste, solide, komfortable, brukervennlige, praktiske, lille, særegne, skitne og grå 83- modellen, he blitt en del av livet vårt dette året. Vi har rett og slett blitt glad i den. Det er derfor hardt å fortelle denne historien som vi nå skal fortelle.
Dagen er torsdag, klokka er 16.30, og ferda går mot Dølemo. Vi skal på barnelag. Ute snøver det, og på veien ligger det et tjukt lag med slaps. Vi nærmer oss Birkeland, og ikkje en brøytebil har vore i sikte sidan turen starta. Dette ser ikkje bra ut! Veien er spinnglatt og sporete. Det kommer en sving. I det vi runder den ser vi en bil komme. Automatisk legger vi oss litt inn til sida, og innser for seint at dette var et dårlig valg! Bilen får sleng, og er raskt ute av kontroll. Ikkje lenge etter hører vi et smell, og kjenner selen låse seg. Bilen går i en brøytekant, snurrer rundt, går i autovernet på andre sida, og etter nokre fleire dunk står vi endelig stille. Bilen står no tvers i motgåande kjøyrefelt, og midt mellom to svinger med dårlig sikt. Vi ser på kvarandre, "går det bra?". Utrulig nok kjenner vi ingenting. Vi går ut av bilen og kjenner spenninga stig, er alt bra med den? Dekka ser heile ut og vi ser ikkje røyk. Ei frontlykt er knust og nokre bulker er å sjå, heile fire plasser he vi gått i kanten. Et raskt oversyn gjer likevel at vi føler oss trygge på å kjøre videre. Vi skal jo på barnelag! Takk Gud.
Turen fortsett, men ikkje lenge. Opppps, vi gløymte å fylle bensin. Med en bensinmåler som ikkje fungerer er det ikkje alltid like lett. Bensinlampa lyser, og vi veit det ikkje er lenge igjen. Vi må snu! Dermed vært det ikkje barnlag på oss denne dagen. Vi snur, får tak i bensin og kjører heim til den trygge plassen i garasjen.
Dagen etter er vi begge vonde i nakken. En humpete busstur til Sveindal er smerte, ibux er tingen. Lindas bror Eivind tvinger oss til legevakta, dette grunna at uten legedokumentasjon vil vi ikkje få erstatning i tilfelle seinare bivirkninger. Lørdagsmorgen klokka 9 står vi på legevakta. Diagnosen er:
Linda: Skade i muskulaturen
Ranveig: Skade i muskel- og skjelettsystemet
Dagen er søndag, klokka er 16.00, og ferda går til Kvås, i buss denne gangen. Linda er som vanlig seint ute, og soveposen ligg i bilen. Ho spring til parkeringshuset, og oppdager straks at noko er gale. Ein caps? Ingen av oss har vel hatt ein caps i bilen? Jaja, ho får åpne bagasjerommet og hente soveposen. Eit nytt problem dukker opp. Låsen er øydelagt. Men dette skjedde vel ikkje i krasjet? Vi får prøve førerdøra i stedet. Men nei, den låsen er også øydelagt. Stressa som ho er skunda ho seg til neste side, låser opp døra og ser inn. Men kor er soveposen? Den er stjelt! Ho snur den svarte capsen og to kvite auge stirrer mot ho!
No er det ikkje legevakta, men politivakta vi er på vei til. Etter å ha komt igjen fra Kvås, fant vi ut at også vognkortet og instruksjonsboka mangler. Bilradioen ville dei derimot ikkje ha! Det positive er at tjuven no sikkert ligg å varmer seg i Linda sin sovepose, mens han lærer meir om den sjeldne bilen Toyota Tercel.
Anmeldelsen er no levert og vi venter i spenning på neste uhell!
Dagen er torsdag, klokka er 16.30, og ferda går mot Dølemo. Vi skal på barnelag. Ute snøver det, og på veien ligger det et tjukt lag med slaps. Vi nærmer oss Birkeland, og ikkje en brøytebil har vore i sikte sidan turen starta. Dette ser ikkje bra ut! Veien er spinnglatt og sporete. Det kommer en sving. I det vi runder den ser vi en bil komme. Automatisk legger vi oss litt inn til sida, og innser for seint at dette var et dårlig valg! Bilen får sleng, og er raskt ute av kontroll. Ikkje lenge etter hører vi et smell, og kjenner selen låse seg. Bilen går i en brøytekant, snurrer rundt, går i autovernet på andre sida, og etter nokre fleire dunk står vi endelig stille. Bilen står no tvers i motgåande kjøyrefelt, og midt mellom to svinger med dårlig sikt. Vi ser på kvarandre, "går det bra?". Utrulig nok kjenner vi ingenting. Vi går ut av bilen og kjenner spenninga stig, er alt bra med den? Dekka ser heile ut og vi ser ikkje røyk. Ei frontlykt er knust og nokre bulker er å sjå, heile fire plasser he vi gått i kanten. Et raskt oversyn gjer likevel at vi føler oss trygge på å kjøre videre. Vi skal jo på barnelag! Takk Gud.
Turen fortsett, men ikkje lenge. Opppps, vi gløymte å fylle bensin. Med en bensinmåler som ikkje fungerer er det ikkje alltid like lett. Bensinlampa lyser, og vi veit det ikkje er lenge igjen. Vi må snu! Dermed vært det ikkje barnlag på oss denne dagen. Vi snur, får tak i bensin og kjører heim til den trygge plassen i garasjen.
Dagen etter er vi begge vonde i nakken. En humpete busstur til Sveindal er smerte, ibux er tingen. Lindas bror Eivind tvinger oss til legevakta, dette grunna at uten legedokumentasjon vil vi ikkje få erstatning i tilfelle seinare bivirkninger. Lørdagsmorgen klokka 9 står vi på legevakta. Diagnosen er:
Linda: Skade i muskulaturen
Ranveig: Skade i muskel- og skjelettsystemet
Dagen er søndag, klokka er 16.00, og ferda går til Kvås, i buss denne gangen. Linda er som vanlig seint ute, og soveposen ligg i bilen. Ho spring til parkeringshuset, og oppdager straks at noko er gale. Ein caps? Ingen av oss har vel hatt ein caps i bilen? Jaja, ho får åpne bagasjerommet og hente soveposen. Eit nytt problem dukker opp. Låsen er øydelagt. Men dette skjedde vel ikkje i krasjet? Vi får prøve førerdøra i stedet. Men nei, den låsen er også øydelagt. Stressa som ho er skunda ho seg til neste side, låser opp døra og ser inn. Men kor er soveposen? Den er stjelt! Ho snur den svarte capsen og to kvite auge stirrer mot ho!
No er det ikkje legevakta, men politivakta vi er på vei til. Etter å ha komt igjen fra Kvås, fant vi ut at også vognkortet og instruksjonsboka mangler. Bilradioen ville dei derimot ikkje ha! Det positive er at tjuven no sikkert ligg å varmer seg i Linda sin sovepose, mens han lærer meir om den sjeldne bilen Toyota Tercel.
Anmeldelsen er no levert og vi venter i spenning på neste uhell!
Fjellhaug Mandskor af Lægmænd
Denne helga he nærmere 25 staute mannfolk entra Kristiansand. Smilande, glade, seriøse, forkynnande, syngande å mykje meir.
Laurdag va det klart for gatemøte på Torget i Kristiansand. Trass i et kaldt ver å sur vind, klarte gutane å halde koken i over en time. På programmet stod det sang å vitnesbyrd. Forkynnelsen va hard å krystallklart, å me ei lukt av svovel. Etter fleire vitnesbyrd me heller små variasjona, va det ingen tvil om ka desse karane stod for. Sangen va av den gode gamle bedehustypen, som en kan vente av et kor me namnet "Fjellhaug Mandskor af Lægmænd". Å godt song dei! Alt dette fekk fleire til å stoppe opp ei stund på gata. Nokre av kormedlemmane klarte til å me å halde oppe et smil i kulda (Per Inge, Gjermund å Sigurd). Til å me Christian drog på smilebandet av å te. Fantastisk!
Etter gatemøte fekk vi den store æra av å lage graut til desse kjekke karane. Vi bøyer oss i støvet å takker for tilliten.
På kvelden va det duka for en stjernespekka aften i Misjonshuset. Fjellhaug Mannskor entra scena me stil. Den lettere uhøgtidelige haldninga e av Linda å Ranveig ønska hjertelig velkommen i det huset. Som dei sjøl sei; deira sterke side e tekst å kraft. Dette slo tydelig godt an blant publikum. Koret sang til å me reint, sjøl etter å ha sunge å brølt sej hese på gata nokre tima tidligere. Takk guta! Dåkke va flinke!!!
E ikkje det på tide å gi ut cd snart..?
ps: Ikkje nok me at mannskoret klarte å få oss til å stå ute å hutre å fryse i over en time på gatemøtet, men somme av dei klarte til å me å drage oss me på metal-konsert! Det står det respekt av.
Laurdag va det klart for gatemøte på Torget i Kristiansand. Trass i et kaldt ver å sur vind, klarte gutane å halde koken i over en time. På programmet stod det sang å vitnesbyrd. Forkynnelsen va hard å krystallklart, å me ei lukt av svovel. Etter fleire vitnesbyrd me heller små variasjona, va det ingen tvil om ka desse karane stod for. Sangen va av den gode gamle bedehustypen, som en kan vente av et kor me namnet "Fjellhaug Mandskor af Lægmænd". Å godt song dei! Alt dette fekk fleire til å stoppe opp ei stund på gata. Nokre av kormedlemmane klarte til å me å halde oppe et smil i kulda (Per Inge, Gjermund å Sigurd). Til å me Christian drog på smilebandet av å te. Fantastisk!
Etter gatemøte fekk vi den store æra av å lage graut til desse kjekke karane. Vi bøyer oss i støvet å takker for tilliten.
På kvelden va det duka for en stjernespekka aften i Misjonshuset. Fjellhaug Mannskor entra scena me stil. Den lettere uhøgtidelige haldninga e av Linda å Ranveig ønska hjertelig velkommen i det huset. Som dei sjøl sei; deira sterke side e tekst å kraft. Dette slo tydelig godt an blant publikum. Koret sang til å me reint, sjøl etter å ha sunge å brølt sej hese på gata nokre tima tidligere. Takk guta! Dåkke va flinke!!!
E ikkje det på tide å gi ut cd snart..?
ps: Ikkje nok me at mannskoret klarte å få oss til å stå ute å hutre å fryse i over en time på gatemøtet, men somme av dei klarte til å me å drage oss me på metal-konsert! Det står det respekt av.
Cirkus Merano
Vi he vør på sirkus! Om det va kjekt når vi va små, so va det minst like kjekt endå! Tre kvarter før sirkuset starta, inviterte Torgeir Henden oss me til halv pris. Å sia vi faktisk hadde frikveld, va vi ikkje vanskelige å be.
Kvelden begynte me ei aust-europeisk dame med sine søte små puddela. Pudlane spankulerte rundt på to bein å hoppa bukk over kvarandre. Klovnane va som vanlig ganske kjedelige, for utenom brannmannen. Han viste kreative å uheldige måta å gå opp en stige på, å vi håpa virkelig han huska beskyttelsen for "Midt-Norge", som enkelte kalla det. Men vittig va det jammen. Ellers va det 15 jente frå Kina som viste sine kunstneriske gåve. Først på sykkel, å deretter me nåkken "pinna me tallerka" i hendene. For å sei det sånn: dei jentene klarte kunsta som vi norske jente berre kan drømme om å få te me våre kroppa... Men Gud utrusta oss forskjellig, å vi tru vi e bedre rusta til vind å vér. To mannfolk viste også sine halsbrekkande kunsta. Ehmm... Det va på en måte to hjul, me ei stang imellom. Å so gjekk alt sammen rundt. Det nådde frå taket te golvet, berre me plass te å gå imellom. Å kjære misjonsskuleguta: dette e ikkje tingen for dåkke. Ranveig sat klar te å rykke ut me førstehjelp, mea Linda sat me hjertet i halsen. Men utrulig nok gjekk det bra denne gangen også; sjøl om dei både hoppa tau å gjekk me bind for auene, heilt opp te taket å uten sikring. Etterkvart kom også det Linda hadde gleda sej heile kvelden te å sjå: Kamela å elefanta! Ka ska en sei? Eksotisk å imponerande. Å stort.
Herved kan vi slå fast: vi bli aldri for stor for sirkus!!!
Kvelden begynte me ei aust-europeisk dame med sine søte små puddela. Pudlane spankulerte rundt på to bein å hoppa bukk over kvarandre. Klovnane va som vanlig ganske kjedelige, for utenom brannmannen. Han viste kreative å uheldige måta å gå opp en stige på, å vi håpa virkelig han huska beskyttelsen for "Midt-Norge", som enkelte kalla det. Men vittig va det jammen. Ellers va det 15 jente frå Kina som viste sine kunstneriske gåve. Først på sykkel, å deretter me nåkken "pinna me tallerka" i hendene. For å sei det sånn: dei jentene klarte kunsta som vi norske jente berre kan drømme om å få te me våre kroppa... Men Gud utrusta oss forskjellig, å vi tru vi e bedre rusta til vind å vér. To mannfolk viste også sine halsbrekkande kunsta. Ehmm... Det va på en måte to hjul, me ei stang imellom. Å so gjekk alt sammen rundt. Det nådde frå taket te golvet, berre me plass te å gå imellom. Å kjære misjonsskuleguta: dette e ikkje tingen for dåkke. Ranveig sat klar te å rykke ut me førstehjelp, mea Linda sat me hjertet i halsen. Men utrulig nok gjekk det bra denne gangen også; sjøl om dei både hoppa tau å gjekk me bind for auene, heilt opp te taket å uten sikring. Etterkvart kom også det Linda hadde gleda sej heile kvelden te å sjå: Kamela å elefanta! Ka ska en sei? Eksotisk å imponerande. Å stort.
Herved kan vi slå fast: vi bli aldri for stor for sirkus!!!
Snøscootertur
He vi hatt det artig i Eiken på barneveke??? Gjett om! 40-70 unga på barnemøte e vanvitti bra. Å få formidle Guds Ord te dei, va heller ikkje vanskeli. Å når vi brukte en halv time te leik kvar gong, va både vi å ungane storfornøgde. Men ikkje nok me det: Å bo heime me ei familie me snøscooter, e heller slett ikkje å forakte. Familien Handeland e ei kjernefamilie. Fantastisk artig, imøtekommande å servera veeeldi go mat! Å når faren i huset e en snøscooter-entusiast, kan det smitt over på dei fleste - også oss. So no he vi bestemt oss: vi ska skaffe oss mann me snøscooter når vi bli stor! Eventuelt må mannen skaffe sej en.
Av å te kan vi prisse oss lykkelige for en lang vinter på Sørlandet. Vi he begge tidligere sett på snøscootera å tenkt; en sånn hadde vør arti å sete på me en gang! Endeli skulle drømmen gå i oppfyllelse. Kan tru vi va spente då vi sette oss på snøscootersleden. For ikkje å snakke om kor godt vi klamra oss fast! Turen begynte i grunnen rolig, sjøl om ikkje vi følte det sånn i alle svingane. Men vi lærte fort ka ordet rolig betydde innover heia. For råneturen gjekk ikkje direkte seint, akkurat. Thorvald storkosa sej ved styret, å slengte inn både svinga å humpa på veien. Å bak sat Ranveig med konstant latterkrampe bak Linda, som fekk all snøven rett i trynet. Vi lærte også fort at det e kje berre én snøscooter i Eiken. Ikkje nok me at vi såg scootera på alle garda å ved alle hus vi kjaure forbi, men vi må også ha møtt på dei fleste naboane oppå heia.
Det va en vanvittig artig tur!!! Å mea Simon å Therese(to av ungane te Handeland) tok rattkjelkane ned igjen, satt vi å hylte å fnisa bakpå sleden. Tusen takk for turen, folkens!!!!!
Av å te kan vi prisse oss lykkelige for en lang vinter på Sørlandet. Vi he begge tidligere sett på snøscootera å tenkt; en sånn hadde vør arti å sete på me en gang! Endeli skulle drømmen gå i oppfyllelse. Kan tru vi va spente då vi sette oss på snøscootersleden. For ikkje å snakke om kor godt vi klamra oss fast! Turen begynte i grunnen rolig, sjøl om ikkje vi følte det sånn i alle svingane. Men vi lærte fort ka ordet rolig betydde innover heia. For råneturen gjekk ikkje direkte seint, akkurat. Thorvald storkosa sej ved styret, å slengte inn både svinga å humpa på veien. Å bak sat Ranveig med konstant latterkrampe bak Linda, som fekk all snøven rett i trynet. Vi lærte også fort at det e kje berre én snøscooter i Eiken. Ikkje nok me at vi såg scootera på alle garda å ved alle hus vi kjaure forbi, men vi må også ha møtt på dei fleste naboane oppå heia.
Det va en vanvittig artig tur!!! Å mea Simon å Therese(to av ungane te Handeland) tok rattkjelkane ned igjen, satt vi å hylte å fnisa bakpå sleden. Tusen takk for turen, folkens!!!!!
Leir
"Stikk av, ditt svin! Du er for stygg for meg!" He vi vør på ungdomsleir me 10 gutta, å ingen jente? Å JA!!! Å vi set her me traumatiske opplevelsa i bakhaudet å øylagt sjølbilde. Dei sei at viss du høyre ei setning mange nok ganga, bjynn du å tru på det te slutt. I so fall burde det i alle fall ver tilfelle her. Setninga surra fortsatt stadig rundt i tankane: "Stikk av, ditt svin! Du er for stygg for meg!" Heldigvis fekk Ranveig til slutt trua en stakkars gutt, som aldri hadde sunge den sangen, til å sei at vi ikkje va for stygg til å få type. Men tru ikkje at dei traumatiske opplevelsane slutta her! I 1 1/2 meter snø, å me kun gutta rundt sej, e det én ting som e umulig å unngå for jente: å bli dynka/kryna/dyna/døypt/snødukka osv. Kjært barn he mange namn, sjøl om vi sterkt vil motsei at det her e et kjært barn. Nær døden-opplevelsa sto i kø. E det ingen gutta som forstår kor forferdelig det e å bli dynka??? Vi prisa oss lykkelig over at vi fortsatt leve! Å vi vil rette en stor takk te Vidar som tok oss i forsvar å passa på oss!
Heldigvis va det somme positive opplevelsa knytta til leiren også. Blant anna va nokre Bykle-guta veldig ivrige på å dele ut klemma. For ikkje å snakke om å legge handa rundt skuldra på oss. I tide å utide. Dumt dei va minst sju år for unge... Den beste opplevelsen va nok likevel badestampen! -15 grader i lufta, å +40 i badestampen. Dette skjedde såklart ikkje mens nåkken som kunne drukne oss va oppe. Frykta var stor, å vi haldt oss trygt inne då tenåringsgutane entra stampen. Dermed endte vi der frå 00.30 til 02.15 på natta. Ilag me sjefen å Daniel. Ledersamling i badestampen e konge! Ei stund me kortspel etterpå e heller ikkje å forakte. Takk, gutta!
Vi he også hatt to fantastiske familieleira! 60-70 stk på kvar leir, å fullt liv. Barnemøte å aking e topp! Basar va det også, å endelig va det vår tur til å vinne: Ranveig vann to marsipankake, og Linda vann en konfektblanding å ei fruktkorg. Spele spel he vi også gjort so det he stått etter. Linda og Ranveig på lag = overlegne Skip-bo-vinnera!!! Sunnmøringa rula også over treige sørlendinga i Ligretto! Det gjorde godt for sjøltilliten, etter den harde medfarten ellers.
Men no e det tid for friveke. Ei veke blant familie på Sunnmøre ska bli godt. En plass der ingen engang he haurt om sangen "Stikk av, ditt svin! Du er for stygg for meg!". Takk å lov!!!
Heldigvis va det somme positive opplevelsa knytta til leiren også. Blant anna va nokre Bykle-guta veldig ivrige på å dele ut klemma. For ikkje å snakke om å legge handa rundt skuldra på oss. I tide å utide. Dumt dei va minst sju år for unge... Den beste opplevelsen va nok likevel badestampen! -15 grader i lufta, å +40 i badestampen. Dette skjedde såklart ikkje mens nåkken som kunne drukne oss va oppe. Frykta var stor, å vi haldt oss trygt inne då tenåringsgutane entra stampen. Dermed endte vi der frå 00.30 til 02.15 på natta. Ilag me sjefen å Daniel. Ledersamling i badestampen e konge! Ei stund me kortspel etterpå e heller ikkje å forakte. Takk, gutta!
Vi he også hatt to fantastiske familieleira! 60-70 stk på kvar leir, å fullt liv. Barnemøte å aking e topp! Basar va det også, å endelig va det vår tur til å vinne: Ranveig vann to marsipankake, og Linda vann en konfektblanding å ei fruktkorg. Spele spel he vi også gjort so det he stått etter. Linda og Ranveig på lag = overlegne Skip-bo-vinnera!!! Sunnmøringa rula også over treige sørlendinga i Ligretto! Det gjorde godt for sjøltilliten, etter den harde medfarten ellers.
Men no e det tid for friveke. Ei veke blant familie på Sunnmøre ska bli godt. En plass der ingen engang he haurt om sangen "Stikk av, ditt svin! Du er for stygg for meg!". Takk å lov!!!
Kristiansand
I kveld he vi vør en tur på byen. Kristiansand e virkelig en fascinerande by! Ei perle langs sørlandskysten. Mest kjent e nok byen for sol, sommer å dyreparken. Men tru ikkje at det e alt Kristiansand he å by på. Den he absolutt fleire særtrekk. Sjå berre her:
Bilde t. v.: Som kjent e det vinter i Kristiansand for tida. Desse plankane/pinnane skal hindre folk i å få snøras i haudet.
Bilde t. h.: Snørydding skjer her i byen på kveldstid - når det endelig skjer. Ikkje for ofte, med andre ord.
Ehh... Bildet sei vel sitt.
I Kristiansand fins det rundt 100 frisørsalonga. For å ikkje gå konkurs, e det såklart lurt å ha et særpreg. Om Blomster-Finn bruka denne frisøren, e usikkert...
Nattåpen, sjølbetjent butikk, som vi ikkje forstår korleis fungera. Søker bruksanvisning!
Plutselig he dette dukka opp nær oss. Mon tro kor dei he funne inspirasjon?
Bilde t.v.: Adressa e Kirkegata 32, 4612 Kristiansand. Å postkassa vår lid ikkje av plassmangel.
Bilde t. h.: Inngangsdøra blir heller ikkje trampa ned. Velkommen ska du ver!!!
Bilde t. v.: Som kjent e det vinter i Kristiansand for tida. Desse plankane/pinnane skal hindre folk i å få snøras i haudet.
Bilde t. h.: Snørydding skjer her i byen på kveldstid - når det endelig skjer. Ikkje for ofte, med andre ord.
Ehh... Bildet sei vel sitt.
I Kristiansand fins det rundt 100 frisørsalonga. For å ikkje gå konkurs, e det såklart lurt å ha et særpreg. Om Blomster-Finn bruka denne frisøren, e usikkert...
Nattåpen, sjølbetjent butikk, som vi ikkje forstår korleis fungera. Søker bruksanvisning!
Plutselig he dette dukka opp nær oss. Mon tro kor dei he funne inspirasjon?
Bilde t.v.: Adressa e Kirkegata 32, 4612 Kristiansand. Å postkassa vår lid ikkje av plassmangel.
Bilde t. h.: Inngangsdøra blir heller ikkje trampa ned. Velkommen ska du ver!!!
Jeg har en drøm...
E du en drømmetyder: HJELP oss!
Situasjonen e at vi drøyme meir eller mindre uforklarlige drauma for tida. Høyr berre her:
Linda sin drøm nr 1:
Her ei natt so drømte ej at ej skulle i fengsel. Ej hadde ikkje gjort nåkke gale sjøl, soklart, men nåkken ej kjente hadde gjort det. Å ej meldte mej sjølsagt frivillig te å bli satt i fengsel i staden, for ej hadde so lyst å prøve å ver i fengsel. Den drømmen her e egentlig ikkje so merkelig, for ej he faktisk lyst te å prøve å ver i fengsel. Nokre daga, kanskje et par veke... Men ej he kje lyst te å gjer nåkke so gale, so mitt mål e å havne i fengsel på ærlig å hederlig vis. Draumen hadde i den forstand ei god løysing på "problemet".
Linda sin drøm nr 2:
Det her drømte ej samme natt som forrige drøm, men so vidt ej veit e dei uavhengige av kvarandre. Ej skulle nemlig gifte mej. Handlinga e bryllupsdagen, mea ej held på å bli pynta opp te den store hendinga. Men ej angra so fryktelig på at ej skulle gifte mej! Problemet va det at ej å kjæresten min berre hadde vør ilag vel et halvt år. Planen min va (å e fortsatt) at vi skulle ver ilag minst et å et halvt år før det skulle stå nåkke bryllup. Men her hadde ej altso rota mej borti et bryllup i løpet av svært kort tid. Det va kje nåkke gale me typen, for all del, det gjekk berre litt vel kjapt i svingane for mej. Eine søstra mi gifta sej elleve måna etter dei vart ilag, å ho sto i drømmen å prøvde å berolige mej. Alt gjeng no tross alt bra me henna ekteskap, å det kom sikkert te å gå bra me mej å typen også! Å om nåkken lure på det: ej veit ikkje ken typen min va i drømmen. Ikkje nåkken som ej per idag kan sei ej veit ken e, men han hadde brunt hår.
Ej hadde altso en god drøm (fengselsdrømmen), å en skummel drøm (bryllupsdagen)...
Ranveig sin drøm:
Det begynnte sikkert som en drøm, men det avslutta som et mareritt! Det som er dumt er at jeg ikke husker starten(sikkert det gode i drømmen), så jeg aner ikke hvordan jeg rotet meg opp i dette! Først av alt: all ære til Linda. Du begynnte i allefall i rett ende! Jeg presterte nemlig å drømme at jeg hadde blitt samboer! Ja, du hørte riktig: SAMBOER!!!!! Jeg og min utkårede var nemlig å kjøpte oss ny leilighet. Vi skulle kjøpe den av ei vennine av meg, og jeg husker hvor klar jeg var for å dekorere den. Det verste er at jeg husker ca hvordan jeg skulle ha hele stuen. For ikke å glemme hunden som stod ved føttene mine på kjøkkengulvet. Uff. Verre skal det bli. Huset ligger nemlig på den verst tenkelige plass, jeg skal aldri bo der! Å for å gjør den saken klar: JEG SKAL ALDRI BLI SAMBOER! Da jeg våknet var jeg rystet og følte meg helt forferdelig. Heldigvis husker jeg ikke hvem personen var!
Nå vet dere hvordan vi to ettåringer driver å drømmer. Kan dere tyde drømmer, please hjelp oss!
Situasjonen e at vi drøyme meir eller mindre uforklarlige drauma for tida. Høyr berre her:
Linda sin drøm nr 1:
Her ei natt so drømte ej at ej skulle i fengsel. Ej hadde ikkje gjort nåkke gale sjøl, soklart, men nåkken ej kjente hadde gjort det. Å ej meldte mej sjølsagt frivillig te å bli satt i fengsel i staden, for ej hadde so lyst å prøve å ver i fengsel. Den drømmen her e egentlig ikkje so merkelig, for ej he faktisk lyst te å prøve å ver i fengsel. Nokre daga, kanskje et par veke... Men ej he kje lyst te å gjer nåkke so gale, so mitt mål e å havne i fengsel på ærlig å hederlig vis. Draumen hadde i den forstand ei god løysing på "problemet".
Linda sin drøm nr 2:
Det her drømte ej samme natt som forrige drøm, men so vidt ej veit e dei uavhengige av kvarandre. Ej skulle nemlig gifte mej. Handlinga e bryllupsdagen, mea ej held på å bli pynta opp te den store hendinga. Men ej angra so fryktelig på at ej skulle gifte mej! Problemet va det at ej å kjæresten min berre hadde vør ilag vel et halvt år. Planen min va (å e fortsatt) at vi skulle ver ilag minst et å et halvt år før det skulle stå nåkke bryllup. Men her hadde ej altso rota mej borti et bryllup i løpet av svært kort tid. Det va kje nåkke gale me typen, for all del, det gjekk berre litt vel kjapt i svingane for mej. Eine søstra mi gifta sej elleve måna etter dei vart ilag, å ho sto i drømmen å prøvde å berolige mej. Alt gjeng no tross alt bra me henna ekteskap, å det kom sikkert te å gå bra me mej å typen også! Å om nåkken lure på det: ej veit ikkje ken typen min va i drømmen. Ikkje nåkken som ej per idag kan sei ej veit ken e, men han hadde brunt hår.
Ej hadde altso en god drøm (fengselsdrømmen), å en skummel drøm (bryllupsdagen)...
Ranveig sin drøm:
Det begynnte sikkert som en drøm, men det avslutta som et mareritt! Det som er dumt er at jeg ikke husker starten(sikkert det gode i drømmen), så jeg aner ikke hvordan jeg rotet meg opp i dette! Først av alt: all ære til Linda. Du begynnte i allefall i rett ende! Jeg presterte nemlig å drømme at jeg hadde blitt samboer! Ja, du hørte riktig: SAMBOER!!!!! Jeg og min utkårede var nemlig å kjøpte oss ny leilighet. Vi skulle kjøpe den av ei vennine av meg, og jeg husker hvor klar jeg var for å dekorere den. Det verste er at jeg husker ca hvordan jeg skulle ha hele stuen. For ikke å glemme hunden som stod ved føttene mine på kjøkkengulvet. Uff. Verre skal det bli. Huset ligger nemlig på den verst tenkelige plass, jeg skal aldri bo der! Å for å gjør den saken klar: JEG SKAL ALDRI BLI SAMBOER! Da jeg våknet var jeg rystet og følte meg helt forferdelig. Heldigvis husker jeg ikke hvem personen var!
Nå vet dere hvordan vi to ettåringer driver å drømmer. Kan dere tyde drømmer, please hjelp oss!
Vår kjære Magnar
Somme gutar gjer større inntrykk enn andre. Nokon kan vi stole på og føler oss trygge ved deira side. Dei har fått ein stor plass i vårt hjarte. Det er ingen tvil om at Magnar har klart dette!
Magnar Selstø er ein kjekk, søt og godhjarta misjonshøgskulegut. Det finst mange grunnar til at Magnar har vunne våre hjarte. At han er ein kopi av Zinedine Zidane - om ikkje betre - både på og utanfor bana, er ikkje negativt. Når han att på til er Rosenborg-fan, gjer at han ligg høgt i kurs hos Ranveig. Linda, der imot, prisar seg lykkeleg over at han ikkje har trønderdialekt i det minste. Ein annan grunn til at vi er så glad i Magnar, er at han er så glad i maten vår. Ingen kan gi uttrykk for kor høgt dei sett pris på våre delikatesser betre enn Magnar! Det fører til at vi gjerne lagar mykje mat til denne matelskaren i framtida. Vi vil og gi han ein toppkarakter fordi han liker humoren vår! Han flirar iallfall; noko vi sett stor pris på. Kommunikasjonen er som ein leik i samtale med denne mannen. Han er rett og slett fantastisk!
Av denne grunn har vi aldri heilt klart å kome over Magnar etter vi flytta frå tigerstaden. Difor måtte vi straks skaffe oss ein "ny" Magnar etter vi entra det fagre Sørlandet. Igjen falt vi pladask. Denne gangen for ei handdukke. Grunna visse likhetstrekk(storsjarmør med Zidane-måne), kunne vi trygt kalle denne opp igjen etter vår kjære Magnar. Dukka har no vore med oss eit halvt år, i tjukt og tynt. Det er godt å ha ein Magnar i nærleiken, trass i at den ekte Magnar er sårt sakna.
Vi vil med dette rette ein stor takk til Magnar, den ekte. Takk for smil og oppmuntringar, latter av våre morosame kommentarar, gode stunder rundt matbordet og gode samtalar. Til hausten entrar vi tigerstaden atter ein gong, og vi vonar på mange nye felles opplevingar med denne kjernekaren!
Store klemmar frå
Linda og Ranveig
Magnar Selstø er ein kjekk, søt og godhjarta misjonshøgskulegut. Det finst mange grunnar til at Magnar har vunne våre hjarte. At han er ein kopi av Zinedine Zidane - om ikkje betre - både på og utanfor bana, er ikkje negativt. Når han att på til er Rosenborg-fan, gjer at han ligg høgt i kurs hos Ranveig. Linda, der imot, prisar seg lykkeleg over at han ikkje har trønderdialekt i det minste. Ein annan grunn til at vi er så glad i Magnar, er at han er så glad i maten vår. Ingen kan gi uttrykk for kor høgt dei sett pris på våre delikatesser betre enn Magnar! Det fører til at vi gjerne lagar mykje mat til denne matelskaren i framtida. Vi vil og gi han ein toppkarakter fordi han liker humoren vår! Han flirar iallfall; noko vi sett stor pris på. Kommunikasjonen er som ein leik i samtale med denne mannen. Han er rett og slett fantastisk!
Av denne grunn har vi aldri heilt klart å kome over Magnar etter vi flytta frå tigerstaden. Difor måtte vi straks skaffe oss ein "ny" Magnar etter vi entra det fagre Sørlandet. Igjen falt vi pladask. Denne gangen for ei handdukke. Grunna visse likhetstrekk(storsjarmør med Zidane-måne), kunne vi trygt kalle denne opp igjen etter vår kjære Magnar. Dukka har no vore med oss eit halvt år, i tjukt og tynt. Det er godt å ha ein Magnar i nærleiken, trass i at den ekte Magnar er sårt sakna.
Vi vil med dette rette ein stor takk til Magnar, den ekte. Takk for smil og oppmuntringar, latter av våre morosame kommentarar, gode stunder rundt matbordet og gode samtalar. Til hausten entrar vi tigerstaden atter ein gong, og vi vonar på mange nye felles opplevingar med denne kjernekaren!
Store klemmar frå
Linda og Ranveig
Ludvig Hope
Nokon av dykk undrast nok kven denne Ludvig Hope er. Eg skal her prøve å gjere kort greie for dette. Av respekt for vedkomande, ein av våre store hovdingar innan organisasjonen, skriv eg dette innlegget på vårt vakraste skriftspråk; nynorsk.
Ludvig Hope vart fødd 17. januar 1871 i Masfjord. I ung alder vart han omvendt til den kristne tru, og allereie som 19-åring byrja han som omreisande predikant for Norsk Luthersk Misjonssamband, som på den tid heitte Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hope var ein kyrkjekritisk forkjempar for lekmannsrørsla, og er blant anna kjend for eit foredrag frå 1906 der han krevde at lekmenn skulle få dele ut nattverd.
I perioda 1931-1936 var Ludvig Hope generalsekretær for Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hausten 1940 var han med og grunnla Kristent Samråd. Då 2. verdskrig byrja, tok han aktivt del i den nasjonale motstandskampen. Denne tida samarbeidde han med professor Ole Hallesby og Oslo-biskop Eivind Berggrav. Sommaren 1942 vart Hope med i den mellombelse kyrkjeleiinga, som då vart starta. 13.05.1943 vart Hope, saman med Hallesby, arrestert av tyskarane, og måtte sitje inne på Grini til 30.08.1943.
Ludvig Hope var ein aktiv forfattar, og skreiv fleire bøker. Mellom anna desse:
Aand og kraft (1918)
Kristus vårt liv (3. opplag 1920)
Kyrkja og Guds folk (1928)
Mot maalet (5. opplag 1935)
I liv og død (1928)
I disse siste dager (1937)
Rundt jorda - og på Grini (1946)
Eit ord i dag (1947)
Det gjorde Gud (1947)
Ludvig Hope vart fødd 17. januar 1871 i Masfjord. I ung alder vart han omvendt til den kristne tru, og allereie som 19-åring byrja han som omreisande predikant for Norsk Luthersk Misjonssamband, som på den tid heitte Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hope var ein kyrkjekritisk forkjempar for lekmannsrørsla, og er blant anna kjend for eit foredrag frå 1906 der han krevde at lekmenn skulle få dele ut nattverd.
I perioda 1931-1936 var Ludvig Hope generalsekretær for Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund. Hausten 1940 var han med og grunnla Kristent Samråd. Då 2. verdskrig byrja, tok han aktivt del i den nasjonale motstandskampen. Denne tida samarbeidde han med professor Ole Hallesby og Oslo-biskop Eivind Berggrav. Sommaren 1942 vart Hope med i den mellombelse kyrkjeleiinga, som då vart starta. 13.05.1943 vart Hope, saman med Hallesby, arrestert av tyskarane, og måtte sitje inne på Grini til 30.08.1943.
Ludvig Hope var ein aktiv forfattar, og skreiv fleire bøker. Mellom anna desse:
Aand og kraft (1918)
Kristus vårt liv (3. opplag 1920)
Kyrkja og Guds folk (1928)
Mot maalet (5. opplag 1935)
I liv og død (1928)
I disse siste dager (1937)
Rundt jorda - og på Grini (1946)
Eit ord i dag (1947)
Det gjorde Gud (1947)
Sitat av Ludvig Hope:
"Den som ikkje har gudsfrykt i arbeidskleda, har det heller ikkje nokon annan stad."
"Sjå alt du har å gjere som ei gudsteneste, - då blir du sterk og glad i di gjerning."
Ludvig Hope fekk heimlov i 1954.
"Den som ikkje har gudsfrykt i arbeidskleda, har det heller ikkje nokon annan stad."
"Sjå alt du har å gjere som ei gudsteneste, - då blir du sterk og glad i di gjerning."
Ludvig Hope fekk heimlov i 1954.
Linda i medvind
Ej va utrulig flink til å gå på fjellet i sommer! At ej ikkje e sporty innrømme ej me glede, men å gå på fjellet lika ej faktisk. Å her e et fint bevis. So fin å fjong me vind i håret, at det! Nyt synet!Her e oss!
Her e vi!!!
Ken skulle tru at VI he fått oss blogg!?!?! Men vi klarte det! Iallfall so longt... Å krangelen e allereie i gong angåande skriftspråk, men vi he komt til dinne løysinga: Når Ranveig skriv e det mest på bokmål, å når Linda skriv bli det mest på dialekt. So veit dåkke ken so skriv å greier! Då ønska vi dåkke velkommen te vår weblogg!