ludvighope

Jatta, jatta... D� e oss ferdige.

Jaudå, då e et år som ettåringa også forbi. Det he vør kjekt, lærerikt, inspirerande, utfordrande, slitsomt, ej(Linda) he vør drittlei og ej he vør gira osv. Men no e oss altså heilt ferdige. Til og med våre siste ferieveke som ansatte e over. Rart, men sant.

Ej, for min del, e klar for å komme videre og gjere andre ting no. Bruka oftast å ver sånn, og det e i grunnen veldig bra å kunne sjå fram til det neste en skal gjere. I alle fall ser ej fram til det heilt til ej he begynt og sett korleis det egentlig e. Om ei veke begynne ej altso på sosionom på Diakonhjemmet og ej gleda mej.

Tenkte ej her skulle avslutte mitt engasjement her på ludvighope. Takk til alle dåkke som he følgt oss her! Det he vør ei glede å få dele litt med dåkke alle sammen her på sida. På nettet leve ej videre på www.myspace.com/lindaslyngstad så om det e av interesse kan dåkke følge mej videre der. Jaudå...

No e det på sin plass å takke Ranveig for det året som he gått. Vi he levd veldig tett oppi kvarandre, nåkke som kan føre til både glede og irritasjon. Men vi he komt ut av det med livet i behald.;) Takk for støtte, gode minne, felles glede og felles frustrasjon, knising, dei gongane du va overtrøtt og det gjekk an å drage litt meir ut av dej enn ellers(hehe..), monge gode andakte(tru nok ej ska huske både "perle"-andakta og andakta om han sønnen som måtte jobbe som grisepasser i ganske so long tid framover;)), netter på dobbeltrom der du va så omtenksom og underhalde mej med å snakke i søvne når ej ikkje fekk sove, filmkvelda, ikkje minst fruktsalat-kvelda og monge andre ting som ej ikkje kjøm på akkurat no. Ej he i alle fall lært mykje det året her, så du fortjena nok din rettmessige takk!

Og medan livet mitt går videre på Diakonhjemmet og i leilighet med to andre på Storo, så kjem som kjent Ranveig tilbake til gamle og kjente trakter - nemlig Fjellhaug. M1 var ikkje et overraskande valg for dei fleste, bortsett frå ho sjøl. Ho va faktisk så skråsikker på at ho ikkje kom til å gå der, i motsetning til ka ej og mange andre meinte, at ho presterte å sei: "Viss e går m1, så e det et siste desperat forsøk på å finne me nåkken!!!" I ettertid he ho rett nok angra bittert på at ho sa det, sikkert også en del fordi ej lika so godt å fortelle det videre. Men no kjem ho altså til Fjellhaug og m1. Ho e et godt koneemne, kan lage mat, ryddig viss det e vits i, pliktoppfyllande, ikkje rampete, lyst til Etiopia, sunnmøring(ikkje når det gjeld peng, men å ver sunnmøring e alltid positivt meina no ej), smilande, kan tale, flink med barn og mykje meir. Ka venta dåkke på, guta? Den som får fatt i den jenta treng ikkje godkjenning frå mej en gong. Ej sei berre gratulere! Bortsett frå viss det e en veldig tradisjonsbunden rogalending - dei e ej svært skeptiske til... Men ej stola på Ranveig sin egen utvelgingssans i det der. Ho e hard to get, men det e kje umulig. Stå på! Ta godt vare på ho, og ta gjerne kontakt med mej om det e nåkke dåkke lure på.

Ranveig - you go girl!!!
Lykke te i m1!!!

Beste helsing
Linda

(ps: Her skulle såklart vør et bilde av Ranveig, men sia min egen data med bilda he brøte heilt sammen, så må dåkke nøye dåkke med dei andre bilda av ho på dinne sida. Sorry.)

Beversafari!

Nei da, Ranveig har ikke starta ny nonne klubb! Det ser kanskje sånn ut, men siden den tidligere lederen i nonne klubben sist gang endte opp med type, kommer det ikke til å skje igjen... I allefall ikke før ho har konventert, og gitt opp han-kjønnet totalt!
Det som derimot holder på å skje her er at vi skal ut på beversafari! Jippi!



Vi to sunnmørsjenter har aldri før sett bever, endelig skal drømen bli virkelighet. Klokken er rundt elve og vi er på Gautestad... Er vi alene? Nei langt i fra! Ikke nok med at Perder Øen og Vidar er der til å holde oss i handa, men også knotten og myggen har tatt turen ut i kveld! Perfekt og sosialt...
Vi kjører til vannet hvor beveren har laget demning, hysj, vi må ikke skremme den. Vi stopper bilen, surrer myggnettingen godt rundt oss, finner frem teppet, og setter oss godt til rette. Knotten er glad for besøket og stikker så ofte den kan, og vi klør og venter. 5 minutter, 10 minutter, 30 minutter... Sjå etter fisk som hopper seiar Vidar, beveren skremmer de opp... Vi ser godt etter. 5 minutter til og 10 minutter. NEI, nei og atter nei. Vi blir nok en gang nødt til å innsjå at beveren har tatt kvelden. Litt betutta og små skuffa legger vi turen tilbake for å ta kvelden, sånn som beveren. Men ett skjær i skuffelsen er gleden over endelig å ta av igjen myggnettingen! Tru oss, det var digg endelig å kunne puste uten å dogge synsfelte!



Visst det derimot er nokken som veit om gode plasser å sjå bever er det berre å sei fra.. Vi er fortsatt veldig gira på å sjå bever!

Hildbj�rg 22 �r!

Ja, må hon leva, ja må hon leva, ja må hon leva ut i hundrade år. Ja visst må hon leva, ja visst må hon leva, ja visst må hon leva ut i hundrade år!

Gratulerer med dagen Hildbjørg!

I dag blir altså Kristiansands store stjerne, Hildbjørg Aarseth, 22 år. Vi her på Ludvig Hope sida gratulerer så mykje! Dette er ein stor dag. Skulle feira den med kaker, men den gang ei! Hildbjørg har nemlig vendt nasen heimover til vakre Sunnmøre. Vi benytter likevel anledningen til å gratulere, og regner med familien stiller opp med kake og kaffi!

Ellers vil vi takke for eit utrulig fint år! Hildbjørg og Anne Mette har gjort sitt til at vi har følt oss heime i Kristiansand, takk for det! Dåkke to er heilt utrulig bra! Ønsker dåkk alt lykke til, vi har stor tru på dåkke! Hoist hoist! Snakkes jenter!

Kretsm�te

Det nærmer seg sommerferie, og livet er ganske så fint. Det mest negative er nok bloggen vår, som ser ut til å gå av med pensjon snart. 10. juli forlater vi sørlandet og drar hjem til vakre Sunnmøre!
Det blir en ganske så tettpakka sommer med GF(Linda), UL(begge), bryllup(begge), jobb(ranveig), og tantebarn(Linda).
Til høsten går altså ferden til Oslo. Linda skal begynne på sosionomstudie ved diakonhjemmet, og skal bo på Storo. Ranveig blir å finne på Fjellhaug.

Men bloggen har ikke tatt ferie helt ennå, så her kommer ett nytt lite innlegg. Denne helgen har vi nemlig vært på kretsmøte på Flekkisøya (Flekkerøya). Det var en fantastisk helg. For oss to begynte det fredag med Krasp (kretsaspirantkoret). 6.-9. klassinger er litt av noen actionfolk. Men kjekt var det. Vi hadde korøvelse, opptredener, lek og moro, bibeltimer og bønnevandring.

Vi rakk også å legge inn et bad. Tipp om vi var snar å si ja når vi skjønte at vi skulle bade der kronprinsparet har tenkt å bygge hytte (visst det blir noe av...).

Der var veldig fint, veldig forstålig at de vil ha hytte her. Badinga ble også en suksess. Vel å merke var det iskaldt i lufta og sikkert også i sjøen, men det stoppet ikke ivrige kraspere som hoppet uti. Lederne stod godt plantet på land, med en bønn om at ingen måtte få krampe i det kalde vatnet!

Det gikk fint... Og vi har stått på den berømte hyttetomta! Det lønner seg å dra på kretsmøte!

Søndag var det misjonærinnvielse. Tone Marie og Rune Galteland og barna Thomas, Silje, Lise og Hanne. De skal til Filtu i Etiopia. Det var en kjempefin innvielse, der vi fikk høre både personlige vitnesbyrd og gode bibeltekster. Det var ikke tomt for verken tårer eller smil.
Vi ønsker dem lykke til, først dette ene året i Nairobi på språkskole og senere i Etiopia.

Litt oppdatering

Uff, no e det jammen sjelden det skjer nåkke på den sida her. Beklager!

For tida e det ganske lite å gjer her i Agder. Barnelaga he tatt ferie, og vi venta på at leirsesongen ska bjynn igjen. Litt e det likevel å henge fingrane i. På onsdag hadde vi en heilt fantastisk arbeidsdag! Tre foskjellige oppdrag, og 11 tima frå vi reiste heimafrå til vi kom igjen. Men det va veldig kjekke folk alle plassane vi va, og særlig den siste plassen va dei so flinke til å sei at dei satte pris på at vi va der. Sånt bety mykje! Av og til kan en saktens lure på om det e nåkke hjelp i den jobben vi prøva å gjer her... Å som toppen på kransekaka kjaure vi i gjennom ei bygd som heite Øydna på vei heim, og den såg ut som Sunnmøre!!! Om nåkken av oss en gong ska flytte te sørlandet, e Øydna frå no av en prioritert plass å bu. Vakkert...:)

Ellers he ej (Linda) laga mej myspace. Det gjeng ikkje an å skrive kommentara uten å ver medlem der, so det va litt dumt. Men nåkke må ej ha å gjer på på natta når andre søv.

Jaja... Håpe dåkke he det bra, folkens!

Ett�ringssamling p� Malm�ya

Sola er god, sola er toppen, sola er her og den skinner på kroppen. Sola som skinner hver morgen for meg, sola i Oslo er best synest jeg.

Joda, sindige sunnmøring på sørlandet, lengter nok litt tilbake til Oslo. Sist uke var vi på siste
ettåringssamling for denne gang. Samlinga var på Malmøya, som ligger ca ett kvarter fra Oslo. Det ble en kjempesuksess vi sent vil glemme. Det var sol, varmt, is, bading, grilling, kubbespill og solnedganger, kan man ønske seg mer??!?

Under ser dere f.v.: Kari?, Linda, Marit og Marita

Skal nevnes at enkelte ble ganske solbrent, men konklusjonen er at man blir brun etter hvert (bortsett fra Beate da).

På programmet stod selvsagt en tur til "O Store Hovedkontor". Vi var så klart på guidet tur gjennom hele bygget, og møtte kjendiser på rekke og rad... Blåveisbamsen, Alf Gjøsund, Knut Reier Indrebø, Frida Blaker, Ekroll, Tulluan, Gillebo, Berg, Halsne, Lars Stensland, Lianes, Bøe, Hans Kristian Skaar, Gunnhild Førrisdal, Inger Line Indrebø, you name it!!!

Et høgdepunkt var sjølvsagt å få sjå Sjåstad sitt skuespill om Josef. En tur innom Fjellhaug igjen er alltid kjekt! Geir Hennig mestra rollen som Farao på en imponerande måte, og Yngve rula som blandt anna munnskjenk.

Snart bursdag

Vil berre minne om at ej snart he bursdag. Adressa mi e fortsatt: Linda Helen Slyngstad, Kirkegata 32, 4612 Kristiansand. Den store dagen e 16. mai, for dei so lure.

V�r, and og grilling

Endelig vår, takk og lov!!!! Halleluja, amen. Eller du og du, som vi sei i Misjonssambandet. Sammen med våren kjem alle dei glade og sprudlande hormona, ps ikkje forelskelseshormona! Dei sprett fram både her og der, i nase som i hende. Sola skin, og livet er fint å leve.

Sammen med våren og sola, kjem også grillinga. Sjå for deg; sol, blå himmel, strandkant, grilla pølse i brød, ende, kjenn vår- og grillukta pirre i nasen, høyr fuglekvittringa og lyden av endene som lander på vatne. Det er vår!

Vi he no hatt to fine dager med grilling i Baneheia. Digg! Å være aleine trengte vi i alle fall ikkje å bekymre oss for. Dropp mennene, her kjem endene. Om vi ikkje heilt har draget på guttane, så har vi i alle fall draget på endene! Kanskje litt vel mykje draget til tider... Dei kom på fra alle bauer og kanter, og klarte til slutt å splitte oss to. Sjå berre på denne anda, snakk om å stille seg midt mellom:

Men ta det med ro, vi vart gjenforent til slutt! Men endene gjekk og kvakka i vår nærhet under heile måltidet. Ikkje nok med det, måsene flaksa og skreik, og til og med ei kråke prøvde å liste seg inn på maten vår! I bibelen står det at Martha hadde det annsamt, og endelig har Linda forstått ka det betyr!

Heldigvis angreip dei ikkje, og vi he fått nokken nye venna i Kristiansand!

� so e p�ska over...

"Hvor er billetten, hvor skal du reise? Jo, jeg skal reise til Danmark." No e det nåkken daga fri på oss, so ej å Ranveig ska nytte anledninga te å reise te Danmark. E so vanvitti reisesjuk for tia, å sia ej verken he pass eller råd til pass+utenlandsreise, bli det til et nærmere land i år. So tidli i mårgå gjeng vi ombord på danskebåten for en dagstur til et land der dei prata heilt uforståelig me ei potet i munnen.

No e altso påskeleirane over. Kom igjen frå den siste idag, å ej kjenne at ej e litt sliten å veldig trøtt. Ska legge mej snart, for ej må tross alt opp grytidlig i mårgå(det vil sei ca 7). Vi he hatt ei fin påske. Haldt på å bli kokt i en badestamp, blant anna. Då det hadde komt oppi 44 grader orka kje vi meir å gjekk inn igjen. Sat på kanten dei siste 10 minutta minst, men føttene dingla ned i vatnet. Når vi kom inn såg leggane ut som en kokt hummer. Ellers he det vør monge pensjonista på den leiren her, som varte frå onsdag te måndag. Dei he fortalt vitsa so det he stått etter. Utrulig artige folk monge av dei!;) Ej e so dårlig te å huske vitsa, men ej ska prøve å sitere et par av dei her:

Ein setesdøl va i Oslo for første gong, og gikk forbi ein som lukta så godt: "Å e det som gjørr at du lokte så godt?" spurte setesdølen. "Det er parfyme," svarte den andre. "Ååå... Å henne får æ tag i det, då?" spurte setesdølen. Og han fra Oslo viste setesdølen ein butikk der han kunne kjøbe parfyme. Då han kom heim fortalte han kona at han hadde kjøpt ei gave til ho. Så tog han fram parfymen: "Drikk det her, å sett i gong å fis!"

Å så var det Kjutta og Tomaten som var til psykolog. (Dei var to originalar i Kristiansand i første halvdel av 1900-talet.). Tomaten var først, og psykologen spurte å det e som ville skjedd viss han stakk ut augene på han. "Då blei æ blind," svarte Tomaten. "Heilt rektig," svarte psykologen, og Tomaten kunne bare gå og trengte ikkje å komme tilbage. Då han kom ud te Kjutta, hviska han til han: "Bare sei at du bli blind, så får du gå." Kjutta gikk inn, og fekk spørsmålet: "Å ville skjedd om æ kutta av dæ ørene?" "Då blei æ blind," svarte Kjutta."Åffår noe?" sa psykologen og rista på haue. "Du blei vel ikkje blind viss æ kutta av dæ øran dine?" "Jo," svarte Kjutta, "for då datt lua ned i augene."

Å so et sitat frå barnemunn, som også vart fortalt av ei av dei litt eldre på leir:

"Ei gammal jomfru e ei som ikkje veit korleis ein mann skal brukast."

Jaudå, vi he hatt det fint på leir.:) Nils Kåre Strøm og Wenche ett-eller-anna frå Karmøy va talera, for dei som he interesse av å vete det. Å ej å Ranveig soklart (for ungane, vel å merke).

Men ska ej komme mej te Danmark i mårgå, so må ej ta mej kvelds å få lagt mej no. Må forresten beklage at det bli oppdatert so sjelden her. Vi e so mykje vekke... Håpe dåkke he det bra alle sammen! Om nåkken av dåkke som les det innlegget her he en vits om setesdøla eller Kjutta på lur, so e det berre å skrive den i en kommentar! Andre vitsa eller kommentara bli vi også gla for!:)

Nattaklem (for dei som syns sånt e kjekt å koselig) frå Linda

P�skeleir

Ka e d som skjer da?

Klokka er kvart på tolv og Linda he gått og lagt seg, mens eg sitt her! D er sånn som skjer 1 gang i året! Men men, som tidsfordriv kan eg no skrive litt her da...

I helga he vi vor på påskeleir. Linda på Evjetun med 2-4 klasse, og eg på Undeland med 5-7 klassinger. D va utrulig kjekt! Snø, evangeliet, påskepynt og masse liv. Eg har kjørt firhjuling for første gang i mitt liv. D va så artig. Anbefaler alle å prøve. Takker Birgitte (Bjørkås) for nokre kule turer. Du ruler som firhjuling sjåfør!! Kjenner fortsatt kikket etter å ha gassa på rundt omkring i snøen. Med andre ord har eg funne ut at eg skal ha me både snøscooter og firhjuling. Ska berre bli rik først, eller skaffe me en mann?
Ellers har eg funne ut at d ikkje berre er snille talere i NLM. Min kjære medtaler, Tor Ueland(rundt 50 og Japan misjonær), he nemlig dratt ned alle sånne inntrykk. Sammen med alle guttane har han virkelig latt det gå ut over me! Først dynka han me i snøen, så satte han me på et ufoakebrett. Turen gikk utfor et stort hopp, og der hadde han en spade full av snø, som han kasta over uskyldige lille me!
Men leiren va virkelig heilt KONGE!

No er eg derimot heime igjen. Problemet er berre d at Linda he lagt seg og eg er våken! He vor heilt i hundre sidan eg kom heim. Har prøvd både å jogge og sjå fotball, men er fortsatt veldig gira. No har eg nettopp baka bolla, men er fortsatt ikkje trøtt! Så no sitt eg her med masse bolla eg ikkje har lyst på, er fortsatt like våken, og veit ikkje ka meir eg kan finne på for å bli trøtt. Nokon som har nokre gode tips?'
Trur eg får prøve neste utvei, nemlig å lage andakter. Må ha en del andakter gjennom påska, sidan vi skal på leir igjen fra onsdag til mandag. Håper d kan få me til å bli trøtt!

Til slutt må eg berre sei; GOD PÅSKE.

HJEEEEEELP!

Neste år, uæææææææææææ. 15 april nærmer seg med stormskritt, hva skal vi finna på????

Livet er fullt av valg. Nokre store, og enkelte mindre. Nokken vanskelige, nokken enkle. Nokken ser rett og slett umulige ut. Desverre er det ikkje alltid alt blir lagt rett i hendene våre. I denne situasjonen ser vi nytten av å ha type. Men sidan vi ikkje har en type, eller to, treng vi dykk! Joda, vi har lagt det i Gud sine hender også, men av og til vil han vel vi skal jobbe litt for det sjølv også. Derfor vil vi no presentere valga for dåkke, i håp om at dåkke kan hjelpe.

Ranveig: skal e vær i Bergen, Oslo eller kanskje Kristiansand. Situasjonen er rett og slett slik at e ikkje veit om e skal gå på sjukepleien eller om e skal finne på noko anna. Føler det står mellom å ta kristendom grunnfag(M1) på Fjellhaug, eller å begynne på sjukepleien. Då enten Diakonova i Oslo, eller Haraldsplass i Bergen. Ganske vanskelig valg, og no må e snart bestemme me! E d lurt å ta enda et "friår" på Fjellhaug. Veit d ikkje e et friår og at det er seriøst! Men føler at visst e nokken gang skal skaffe meg en utdannelse må e snart begynne. Men ka ska e gjer?
Når d gjeld by, har eg mange venner i Bergen e gjerne skulle bodd i nærheten av (Silje Berg, Marita, Ida++), men i Oslo har e familie, Fjellhaug, og mange venner. For ikkje å nevne at i Oslo er d litt sol av og til, og misjonssalen er litt mindre og enklere å finne seg til rette i enn Salem i Bergen. HJELP...
Alle råd mottas med takk!

Linda: Ej he komt litt lenger i valga enn Ranveig, heldigvis. He både bestemt mej for by, skule å utdanning. Om alt gjeng etter planen kjem ej tebake te Oslo igjen. Ikkje fordi ej lika byen spesielt godt, for det gjer ikkje ej, men fordi ej vil gå på Diakonhjemmet. He haurt det e en veldig bra skule, å ej gle mej te å bjynn der. Ska utdanne mej te sosionom, å e klar for å bjynn på en bachelor i studiet sosialt arbeid. Veit ikkje kor klar ej e etter at ej he begynt, men det vil tida vise. Mitt problem e der imot: Kor ska ej bo??? Å me ken??? Ej he ikkje peiling, å om nåkken he et forslag, so sei ej mej takknemlig!!!

Hjelp kvinner i nød!!!!!!!!!!!!!

På forhånd takk.

Knudi he bursdag

Kongen av tørr humor å ordspel he bursdag!!!

(Biletet er henta frå therese.blogspirit.com)

Gratulerer med den store dagen
Håper du er bra i magen
Den blir feira på misjonsmarka
Med historier om Noa og arka?
Langt vekke frå det kalde nord
Vekk frå søsken, far og mor
Men du klarer deg vel godt åleine
Sjølv om kveldane blir seine
Likevel undrast vi litt på
Korleis dette eigentleg vil gå
Vi veit du held deg vekke ifrå snus
Men vil nattverdvinen gi deg rus?
Nyt livet, du er gamal nok
Men rus deg heller på ein sur sokk
Vi ønsker deg kun det beste
I alle fall for det meste
Så ta godt vare på deg sjølv
Du er verd mykje meir enn sølv
Alderen er komen opp i tjuefire
Vonar du framleis i mange år vil flire
Kom med dine vakre ordspel
Forkynn ordet om "the gospel"
Lykke til på ferda fram
Stol meir på Gud enn Brannmann Sam

GRATULERE ME 24-ÅRS DAGEN, KNUDI!!!!!!!

Toyota Tercel

Vår kjære Toyota Tercel har hatt en dårlig uke, er vi redd! Den trufaste, solide, komfortable, brukervennlige, praktiske, lille, særegne, skitne og grå 83- modellen, he blitt en del av livet vårt dette året. Vi har rett og slett blitt glad i den. Det er derfor hardt å fortelle denne historien som vi nå skal fortelle.

Dagen er torsdag, klokka er 16.30, og ferda går mot Dølemo. Vi skal på barnelag. Ute snøver det, og på veien ligger det et tjukt lag med slaps. Vi nærmer oss Birkeland, og ikkje en brøytebil har vore i sikte sidan turen starta. Dette ser ikkje bra ut! Veien er spinnglatt og sporete. Det kommer en sving. I det vi runder den ser vi en bil komme. Automatisk legger vi oss litt inn til sida, og innser for seint at dette var et dårlig valg! Bilen får sleng, og er raskt ute av kontroll. Ikkje lenge etter hører vi et smell, og kjenner selen låse seg. Bilen går i en brøytekant, snurrer rundt, går i autovernet på andre sida, og etter nokre fleire dunk står vi endelig stille. Bilen står no tvers i motgåande kjøyrefelt, og midt mellom to svinger med dårlig sikt. Vi ser på kvarandre, "går det bra?". Utrulig nok kjenner vi ingenting. Vi går ut av bilen og kjenner spenninga stig, er alt bra med den? Dekka ser heile ut og vi ser ikkje røyk. Ei frontlykt er knust og nokre bulker er å sjå, heile fire plasser he vi gått i kanten. Et raskt oversyn gjer likevel at vi føler oss trygge på å kjøre videre. Vi skal jo på barnelag! Takk Gud.

Turen fortsett, men ikkje lenge. Opppps, vi gløymte å fylle bensin. Med en bensinmåler som ikkje fungerer er det ikkje alltid like lett. Bensinlampa lyser, og vi veit det ikkje er lenge igjen. Vi må snu! Dermed vært det ikkje barnlag på oss denne dagen. Vi snur, får tak i bensin og kjører heim til den trygge plassen i garasjen.

Dagen etter er vi begge vonde i nakken. En humpete busstur til Sveindal er smerte, ibux er tingen. Lindas bror Eivind tvinger oss til legevakta, dette grunna at uten legedokumentasjon vil vi ikkje få erstatning i tilfelle seinare bivirkninger. Lørdagsmorgen klokka 9 står vi på legevakta. Diagnosen er:
Linda: Skade i muskulaturen
Ranveig: Skade i muskel- og skjelettsystemet

Dagen er søndag, klokka er 16.00, og ferda går til Kvås, i buss denne gangen. Linda er som vanlig seint ute, og soveposen ligg i bilen. Ho spring til parkeringshuset, og oppdager straks at noko er gale. Ein caps? Ingen av oss har vel hatt ein caps i bilen? Jaja, ho får åpne bagasjerommet og hente soveposen. Eit nytt problem dukker opp. Låsen er øydelagt. Men dette skjedde vel ikkje i krasjet? Vi får prøve førerdøra i stedet. Men nei, den låsen er også øydelagt. Stressa som ho er skunda ho seg til neste side, låser opp døra og ser inn. Men kor er soveposen? Den er stjelt! Ho snur den svarte capsen og to kvite auge stirrer mot ho!

No er det ikkje legevakta, men politivakta vi er på vei til. Etter å ha komt igjen fra Kvås, fant vi ut at også vognkortet og instruksjonsboka mangler. Bilradioen ville dei derimot ikkje ha! Det positive er at tjuven no sikkert ligg å varmer seg i Linda sin sovepose, mens han lærer meir om den sjeldne bilen Toyota Tercel.
Anmeldelsen er no levert og vi venter i spenning på neste uhell!

Fjellhaug Mandskor af L�gm�nd

Denne helga he nærmere 25 staute mannfolk entra Kristiansand. Smilande, glade, seriøse, forkynnande, syngande å mykje meir.

Laurdag va det klart for gatemøte på Torget i Kristiansand. Trass i et kaldt ver å sur vind, klarte gutane å halde koken i over en time. På programmet stod det sang å vitnesbyrd. Forkynnelsen va hard å krystallklart, å me ei lukt av svovel. Etter fleire vitnesbyrd me heller små variasjona, va det ingen tvil om ka desse karane stod for. Sangen va av den gode gamle bedehustypen, som en kan vente av et kor me namnet "Fjellhaug Mandskor af Lægmænd". Å godt song dei! Alt dette fekk fleire til å stoppe opp ei stund på gata. Nokre av kormedlemmane klarte til å me å halde oppe et smil i kulda (Per Inge, Gjermund å Sigurd). Til å me Christian drog på smilebandet av å te. Fantastisk!

Etter gatemøte fekk vi den store æra av å lage graut til desse kjekke karane. Vi bøyer oss i støvet å takker for tilliten.

På kvelden va det duka for en stjernespekka aften i Misjonshuset. Fjellhaug Mannskor entra scena me stil. Den lettere uhøgtidelige haldninga e av Linda å Ranveig ønska hjertelig velkommen i det huset. Som dei sjøl sei; deira sterke side e tekst å kraft. Dette slo tydelig godt an blant publikum. Koret sang til å me reint, sjøl etter å ha sunge å brølt sej hese på gata nokre tima tidligere. Takk guta! Dåkke va flinke!!!

E ikkje det på tide å gi ut cd snart..?

ps: Ikkje nok me at mannskoret klarte å få oss til å stå ute å hutre å fryse i over en time på gatemøtet, men somme av dei klarte til å me å drage oss me på metal-konsert! Det står det respekt av.

Cirkus Merano

Vi he vør på sirkus! Om det va kjekt når vi va små, so va det minst like kjekt endå! Tre kvarter før sirkuset starta, inviterte Torgeir Henden oss me til halv pris. Å sia vi faktisk hadde frikveld, va vi ikkje vanskelige å be.

Kvelden begynte me ei aust-europeisk dame med sine søte små puddela. Pudlane spankulerte rundt på to bein å hoppa bukk over kvarandre. Klovnane va som vanlig ganske kjedelige, for utenom brannmannen. Han viste kreative å uheldige måta å gå opp en stige på, å vi håpa virkelig han huska beskyttelsen for "Midt-Norge", som enkelte kalla det. Men vittig va det jammen. Ellers va det 15 jente frå Kina som viste sine kunstneriske gåve. Først på sykkel, å deretter me nåkken "pinna me tallerka" i hendene. For å sei det sånn: dei jentene klarte kunsta som vi norske jente berre kan drømme om å få te me våre kroppa... Men Gud utrusta oss forskjellig, å vi tru vi e bedre rusta til vind å vér. To mannfolk viste også sine halsbrekkande kunsta. Ehmm... Det va på en måte to hjul, me ei stang imellom. Å so gjekk alt sammen rundt. Det nådde frå taket te golvet, berre me plass te å gå imellom. Å kjære misjonsskuleguta: dette e ikkje tingen for dåkke. Ranveig sat klar te å rykke ut me førstehjelp, mea Linda sat me hjertet i halsen. Men utrulig nok gjekk det bra denne gangen også; sjøl om dei både hoppa tau å gjekk me bind for auene, heilt opp te taket å uten sikring. Etterkvart kom også det Linda hadde gleda sej heile kvelden te å sjå: Kamela å elefanta! Ka ska en sei? Eksotisk å imponerande. Å stort.

Herved kan vi slå fast: vi bli aldri for stor for sirkus!!!