ludvighope

He vi hatt det artig i Eiken på barneveke??? Gjett om! 40-70 unga på barnemøte e vanvitti bra. Å få formidle Guds Ord te dei, va heller ikkje vanskeli. Å når vi brukte en halv time te leik kvar gong, va både vi å ungane storfornøgde. Men ikkje nok me det: Å bo heime me ei familie me snøscooter, e heller slett ikkje å forakte. Familien Handeland e ei kjernefamilie. Fantastisk artig, imøtekommande å servera veeeldi go mat! Å når faren i huset e en snøscooter-entusiast, kan det smitt over på dei fleste - også oss. So no he vi bestemt oss: vi ska skaffe oss mann me snøscooter når vi bli stor! Eventuelt må mannen skaffe sej en.



Av å te kan vi prisse oss lykkelige for en lang vinter på Sørlandet. Vi he begge tidligere sett på snøscootera å tenkt; en sånn hadde vør arti å sete på me en gang! Endeli skulle drømmen gå i oppfyllelse. Kan tru vi va spente då vi sette oss på snøscootersleden. For ikkje å snakke om kor godt vi klamra oss fast! Turen begynte i grunnen rolig, sjøl om ikkje vi følte det sånn i alle svingane. Men vi lærte fort ka ordet rolig betydde innover heia. For råneturen gjekk ikkje direkte seint, akkurat. Thorvald storkosa sej ved styret, å slengte inn både svinga å humpa på veien. Å bak sat Ranveig med konstant latterkrampe bak Linda, som fekk all snøven rett i trynet. Vi lærte også fort at det e kje berre én snøscooter i Eiken. Ikkje nok me at vi såg scootera på alle garda å ved alle hus vi kjaure forbi, men vi må også ha møtt på dei fleste naboane oppå heia.

Det va en vanvittig artig tur!!! Å mea Simon å Therese(to av ungane te Handeland) tok rattkjelkane ned igjen, satt vi å hylte å fnisa bakpå sleden. Tusen takk for turen, folkens!!!!!